– Vi ser på klimakrisen gjennom mikroskop, fordi det er detaljene som er viktig når vi skal sette inn tiltak for å drive oppdrett mens temperaturen stiger, sier Elisabeth Ytteborg, seniorforsker i Nofima.

I hennes prosjekter er FNs klimaprognoser nedskalert til lokalitetsnivå. Det viser at temperaturer vi kan vente oss i 2030 kan føre til ødeleggelser i fiskeskinnet.

LES OGSÅ

Derfor forsvinner torsken i Skagerrak

Lokaliteten forskerne valgte seg ligger på Dønna i Nordland. Derfra er det gode data fra torskeoppdrett og miljø.

Forskerne ville avdekke hva temperatur har å si for fiskehelsen, og hva det betyr hvis torsken får en ekstra utfordring, for eksempel sykdommen Fransicellose.

Hvordan er torsken frisk som en fisk?

Torskens trivselstemperatur ligger mellom 8 og 13 grader. I 2030 kan lokaliteten på Dønna få flere dager over 17 grader. De undersøkte derfor temperaturens påvirkning på skinnet ved 12 og 17 grader.

Resultatene viste at temperatur har mye å si for funksjonaliteten til barriere­vevene som utgjør fiskens førstelinjeforsvar – faktisk mye mer enn infeksjon med Fransicella alene.

LES OGSÅ

Torsk kan også få dykkersyke

Torsk på høye temperaturer fikk små ødeleggelser mellom cellene som binder skinnet sammen. Disse bindingene i skinnet ser ut til å være viktige for fiskens sårhelingsevne og skader i dem kan gjøre fisken mer sårbar for annet stress.

Torskens barrieresystem stiller altså svakere hvis den får en utfordring i tillegg til økt temperatur.

Torsken fredet på ubestemt tid

Det finnes flere torskeoppdrettsanlegg sør for Dønna i dag, som kan vente seg å måtte håndtere høyere temperaturer, mener Ytteborg:

– Betydningen av høye temperaturer og hvordan man håndterer dem kommer til å spille en viktig rolle fremover i takt med klimaforandringene, sier hun.



Hva fisken tåler blir viktig for å finne gode tiltak som kan ivareta fiskens helse hvis vannet blir for varmt. Klimaforandringer må tas med i vurderingene når oppdrett i Norge planlegges.

– Vi kommer med en publikasjon der vi ser på 36 ulike arter og deres temperaturtoleranse opp mot klimaforandringene. Skal Norge ha en mer langsiktig plan om diversifisering, bør man absolutt se på temperaturene, avslutter Ytterborg.