Har du sett klamremanet?
Tone Falkenhaug hos Havforsknings­instituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om klamremaneten. Hvis du har sett den vil hun gjerne høre fra deg.
Har du sett klamremanet?
Klamremanet, Gonionemus vertens. Foto: Christian Skauge
MANETER

Har du sett klamremanet?
Tone Falkenhaug hos Havforsknings­instituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om klamremaneten. Hvis du har sett den vil hun gjerne høre fra deg.
  3. november 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Maneter er en av de eldste dyregruppene i havet, og har eksistert i minst 500 millioner år – kanskje mye lenger. De brenner og stikker, men de er også vakre og interessante.

Til tross for alderen er det mye vi ikke vet om maneter. En av dem som vil vite mer er forsker Tone Falkenhaug på Havforskningsinstituttet.

LES OGSÅ
Meld fra om perlesnormanet


Hun er spesielt interessert i den lille klamremaneten, Gonionemus vertens.

– Særlig når det gjelder maneter, er dykke­observasjoner av stor verdi. Det blir ikke helt det samme å fange disse skjøre dyrene med trål og håv, sier hun til Dykking.

Klamremanet

Klamremaneten har en svært spesiell måte å bevege seg på: Den svømmer noen kraftige tak, før den sprer tentaklene og flyter urørlig i vannet. Navnet kommer av at den ofte «klamrer» seg fast til tareblader og alger. Foto: Christian Skauge


Klamremaneten er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet.

Den er registrert så langt nord som på Andøya i Troms, og mange har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en sjeldenhet.

LES OGSÅ
10 ting du ikke visste om maneter


Tidligere het maneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har navnet blitt endret til Gonionemus vertens.

I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert.





– Det vi lurer på er om det har skjedd en ny introduksjon de siste årene, av en ny populasjon. Vi er derfor interessert i vevsprøver for å analysere DNA, sier Falkenhaug.

Dersom noen i dykkemiljøet vil hjelpe med dette synes hun det er kjempefint. Maneten må i så tilfelle fikseres på ren sprit.



Hvis du ser klamremaneten er det altså bare å sørge for å få tatt noen fine bilder av den, før du forsiktig samler den inn i en plastpose eller ved hjelp av en tom halvlitersflaske av plast.

Har du ikke sprit kan maneten legges i en ren plastpose og fryses snarest mulig, før du kontakter Tone Falkenhaug på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..


Nye Dugnad for Havet
Har du funnet maneter, krabber eller andre krepsdyr? Da kan du registrere dem i den nye versjonen av Dugnad for havet!

Registrer funnRegistrer funn

Se funnSe funn

Siden dykkerne har en unik mulighet til å oppdage nye marine arter kan nettopp dine observasjoner være av stor verdi!

Les mer: www.nye.dugnadforhavet.no




ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Gjør service på alle ventiler

    Gass og Pusteservice i Drøbak er ikke bare et servicesenter for yrkesdykkere og dykkebransjen – de tar imot ventilsett og flasker fra alle dykkere. Kanskje det er på tide med litt vedlikehold?

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS