☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Har de vent seg lydene?
Foto: Havforskningsinstituttet
Har de vent seg lydene?
Torsdag 24. april 2025
Har de vent seg lydene?
Foto: Havforskningsinstituttet
Pingere i fiskegarn skulle hindre at nisene ble fanget i dem, men nå frykter forskerne at de har vent seg til lyden. En ny undersøkelse gav nedslående resultat.
 
– Effekten av pingere er fortsatt stor, men ikke så stor som vi trodde tidligere, sier sjøpattedyrforsker André Moan til Forskning.no.
 
Før påbudet om pingere kom i 2020 døde rundt 2.800 niser hvert år i norske fiskegarn. En tidligere studie viste en reduksjon i bifangsten med 95 prosent.
 
Nå viser en ny studie at bifangsten av den lille tannhvalen i garn bare reduseres med 54 prosent. I Norge finnes det omtrent 170.000 niser.

Annonse:
 
Ledig stilling hos WWF Norge
Foto: WWF
Ledig stilling hos WWF Norge
Torsdag 24. april 2025
Ledig stilling hos WWF Norge
Foto: WWF
WWF har saksøkt staten fordi de mener beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen er basert på en utilstrekkelig konsekvensutredning. Nå kan du bli med å ta den viktige kampen.
 
– Vi søker en engasjert og kunnskapsrik kollega til en toårig prosjektstilling. Du vil primært jobbe med gruvedrift på havbunnen, men også andre havsaker, som bedre havforvaltning og vern av havområder, skriver WWF.
 
Søknadene virderes fortløpende, og WWF oppfordrer til å søke så snart som mulig. Stillingen vil bli besatt så snart den riktige kandidaten er funnet.
 
Ved spørsmål kan du kontakte leder for havteamet Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Les mer om ønskede kvalifikasjoner og betingelser på her.

Annonse:
 
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
 
Sporer rovfisk gjennom Europa
Foto: Nasser Halaweh (CC BY-SA 4.0)
Sporer rovfisk gjennom Europa
Mandag 21. april 2025
Sporer rovfisk gjennom Europa
Foto: Nasser Halaweh (CC BY-SA 4.0)
Hvilke områder bruker havabbor, sjøørret og torsk langs Norskekysten – og eventuelt på kontinentet? Det skal norske og internasjonale forskere finne ut av i prosjektet MOVE.
 
De har merket en rekke fiskearter med akustiske merker som spores av lyttebøyer i hele Europa. Blant annet ble 12 havabbor merket ved Tromøya utenfor Arendal i fjor.
 
– Målet er å spore en rekke rovfisker i Raet nasjonalpark for å finne ut hvordan de bruker kysten, og om menneskelig aktivitet lager trøbbel for dem, skriver hi.no.

Annonse:
 
Havskilpadder bruker kart og kompass
Søndag 20. april 2025
Havskilpadde
 
Foto: Unsplash (public domain)
 

Havskilpadder kan lære å assosiere mat med bestemte geomagnetiske signaturer i forskjellige havområder. Dette tyder på at de har et indre magnetisk «kart».
 
Dette forteller forskerne bak en ny studie publisert i den anerkjente vitenskapelige journalen Nature.
 
Studien viser at «kartet» og et indre magnetisk «kompass» har distinkt forskjellige funksjoner, hvilket antyder at havskilpadder har to magnetiske sanser.
 

Annonse:
 
Har slått seg ned på Bahamas
Lørdag 19. april 2025
Hammerhai
 
Foto: Kris Mikael Krister (CC BY-SA 3.0)
 

Hammerhaier kan svømme mange tusen kilometer og er kjent for å flytte på seg når det blir for varmt. På Andros Island på Bahamas finnes de imidlertid hele året.
 
Forskere fra Florida International University oppdaget dette da de fulgte med på 78 hammerhaier fra 2018 til 2024, skriver ung.forskning.no.
 
– Noen haier ble sett igjen på samme sted med opptil fire års mellomrom, forteller forskerne, som mener dette viser at haiene er stedfaste.
 

Annonse:
 
Maldivene kan forsvinne i havet
Torsdag 17. april 2025
Maldivene
 
Foto: Christian Skauge
 

Mange land opplever klimaendringene på nært hold. Siden 1993 har havet steget med 10 centimeter på Maldivene. Fortsetter det i samme tempo kan det bli umulig å bo på øyene.
 
Organisasjonen Maldives Resilient Reefs jobber med å reparere korallrevene. Det begynner å haste, fordi 80 prosent av Maldivenes landområder ligger under enn en meter over havet, skriver ung.forskning.no.
 
– Vi er avhengig av våre korallrev som naturlige barrierer for å beskytte øyene våre fra bølger, storm og kysterosjon. Det er alvorlig, for mye av våre turiststeder, hus og viktige bygninger er kun 100 meter fra kysten, sier Naffath Nasir.
 

Annonse:
 
ANNONSE:
 
Drar gjerne på harrytur til Sverige
Torsdag 17. april 2025
Sjøørret
 
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
 

Forskerne er overrasket over hvor langt «laksens lillebror» drar for å beite. Sjøørreten tar gjerne en tur sørover for å finne mat, men gytingen gjør den hjemme.
 
– Det grove bildet er at det er mye vandring langs kysten, men også overraskende mye kryssing av havområder. Undersøkelsene vi har gjort indikerer vandring på så mye som 700 kilometer fra Tyskland til Øresund, forteller Halvor Knutsen til hi.no.
 
Når ørreten skal gyte drar den stort sett hjem igjen til elva eller bekken der den klekket – eller i alle fall til et sted i nærheten.
 
– Det forteller oss at det er viktig å ta godt vare på bekkene våre, sier Knutsen.
 

Annonse:
 
Er blåskjell fremtidens fiskefôr?
Onsdag 16. april 2025
Blåskjell
 
Foto: Olivier Dugornay CC BY 4.0)
 

Gjennom et femårig prosjekt har forskerne undersøkt hvordan forskjellige lavtrofiske ressurser, altså organismer langt nede i næringskjeden, kan fungere som fôringrediens i fiskeoppdrett.
 
Forsker Sofie Remø mener det trengs både flere og mer lokale råvarer til fiskefôr enn det som finnes i dag.
 
– For å øke andelen norske råvarer, må vi også se på hva vi kan dyrke. Spesielt blåskjell ser ut som de kan være en god løsning, både for oss og fiskene, sier hun til hi.no.
 

Annonse:
 
Fant uvanlig tette korallskoger
Tirsdag 15. april 2025
Bambuskorall
 
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet (CC BY-SA 3.0)
 

– På bunnen av Tysfjorden er det et mangfold av sårbar natur. Men særlig en korall utmerker seg, skriver Havforskningsinstituttet.
 
Den rødlistede bambuskorallen (Isidella lofotensi) en sjelden art, som bare finnes i norske farvann.
 
– Bambuskorall-skoger er uvanlig vidstrakte og tette i Tysfjorden, sammenliknet med det vi kjenner fra andre fjorder, sier marinbiolog Mona Maria Fuhrmann.
 

Annonse:
 

Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Tirsdag 15. april 2025
Andeskjell
 
Foto: Michel Estermann (CC BY-SA 3.0)
 

Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. De finnes i Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen, og blir vanligvis 150 mm lange.
 
Ifølge Havforskningsinstituttet er andeskjell tvekjønnet, men det er ikke kjent om de formerer seg langs Norskekysten. De skaffer seg næring ved hjelp av fangarmene.
 
I middelalderen trodde folk at den delen av andeskjellet som kunne sees mellom de hvite kalkplatene, var en liten fugleunge, en «and» som vokste i skjellet. Les mer på www.hi.no/temasider.
 

Annonse:
 
Vil du dykke i påsken?
Tirsdag 15. april 2025
Oslofjorden Dykkersenter holder stengt torsdag og fredag, men ellers er det normale åpningstider hos senteret på Vollen Marina i Asker.
 
– Kom innom for luftfylling og handel! Hva med å planlegge noen nye og spennende kurs denne våren eller sommeren? skriver senteret på Facebook.
 
De inviterer også til påskedykk ved Freyborgstua på Storsand i Hurum søndag 1. påskedag klokken 11:30.
 

 
Åtte av ti støtter fiskestopp
Lørdag 12. april 2025
Sandflyndre
 
Det står dårlig til med mange av fiskeartene i Oslofjorden. Foto: Christian Skauge
 

– Folk har skyhøy tillit til fagmiljøene som har erklært krisetilstand for Oslofjorden. Men få har tro på at politikerne vil rydde opp, skriver VG.
 
De viser til en fersk undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra Oslofjordens friluftsråd, der 77% sier at de støtter fiskeforbud.
 
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener at raske og kraftfulle tiltak er nødvendig, men bare tre prosent svarer at de har høy tillit til at politikerne vil rydde opp.
 
Les mer om undersøkelsen på www.oslofjorden.org.
 

Annonse:
 
Hvor mye hav bør vi verne?
Lørdag 12. april 2025
Tareskog
 
Foto: Jonas Thormar, Havforskningsinstituttet (CC BY-SA 4.0)
 

Økosystemer i Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden er utarmet. Strengt vern som begrenser bunntråling og fiskerier er nødvendig. Dette skriver ni havforskere på Forskersonen.no.
 
Verneområder gir mulighet for at lokale bestander kan hente seg inn, og vil kunne gi en gevinst for fiskeriene som drives på utsiden.
 
– En vanlig innvending er at fiskeriene trenger tilgang til areal. Men tilgang til rike ressurser er sannsynligvis viktigere enn selve størrelsen på tilgjengelig areal, skriver forskerne.
 

Annonse:
 
Politiet ber folk holde avstand
Fredag 11. april 2025
Spekkhogger
 
Illustrasjonsfoto: Pixabay (public domain)
 

Politiet har mottatt melding om båter som kjører nær spekkhoggere som ferdes i fjordene på Vestlandet i disse dager. Nå advarer de publikum.
 
– Me ber sjøfarande om å vise hensyn til desse flotte dyra og halde avstand (minst 50 meter) for å unngå stress, skriver politiet i Kvinnherad på Facebook.
 
Forskerne mener spekkhoggerne følger etter silda, men de vet ikke hvorfor silden gyter lenger inn i fjordene enn før. Dette skriver NRK, som omtalte saken først.
 

Annonse:
 
15% mindre oksygen i fjordene
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette skyldes klimaendringer og økte utslipp.
15% mindre oksygen i fjordene
Niva-ansatt tar vannprøver for å sjekke oksygeninnhold. Foto: NIVA
HAVMILJØ

15% mindre oksygen i fjordene
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette skyldes klimaendringer og økte utslipp.
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Når oksygeninnholdet i en så stor fjord som Sognefjorden er blitt redusert så mye, blinker det en varsellampe, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

En ny rapport som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser en nedgang i oksygen på omtrent 15 prosent i bunnvannet i tre større fjorder på Vestlandet.

LES OGSÅ
Alvorlige funn i ny tilstandsrapport


Endringen har skjedd på bare 30 år. Dette gjelder Storfjorden ved Ålesund, Sognefjorden og Byfjorden ved Bergen. NIVA har brukt Sognefjorden som modell for å estimere årsakene til nedgangen i oksygen i de store fjordene på Vestlandet.

Varmere klima står ifølge rapporten for en tredel av oksygentapet, mens tilførsler av næringssalter og partikler fra fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og industri står for to tredeler.

Advrer mot Oslofjord-tilstander


– Varmere klima reduserer i stadig større grad oksygennivåene i store fjorder med lav vannutskiftning på Vestlandet, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

– Det gjør at fjordene har mindre evne til å tåle andre store påvirkningsfaktorer på oksygenet, som utslipp av nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæring, jordbruk, avløp og industri, forteller hun.

Ekstra sårbare fjorder


Sognefjorden og mange andre fjorder på Vestlandet er grunne ved innløpet, og dype innenfor. Dette gjør at det kommer inn mindre friskt og oksygenrikt vann fra havet utenfor, enn i fjorder uten slike grunne terskler.

Derfor er mange vestlandsfjorder ekstra sårbare både for økte temperaturer og tilførsel av næringssalter.

Nitrogentilførsel

Tilførsel av nitrogen til kysten av Sogn og Fjordane i perioden 1990 til 2022. Foto: NIVA


– NIVAs nye rapport om oksygentrender i norske farvann og annen kunnskap om fjordene våre er bekymringsfull, og dette betyr at vi er nødt til å følge denne utviklingen tett framover, sier Hilde Singsaas.

I Sognefjorden har reduksjonen i oksygen i bunnvannet gjort at miljøtilstanden har gått fra å være «svært god» til å nærme seg kategorien under, som er «god».

 
Annonse:


Tilførselen av næringssalter til fjordene har økt kraftig de siste 30 årene. Ifølge den nye rapporten har tilførselen av nitrogen til Sognefjorden økt med 50 prosent, og av fosfor med hele 240 prosent.

– Det er per i dag ikke kritisk fare for at fisk og annet liv i fjordene dør som følge av at det har blitt mindre oksygen i vannet, men hvis utviklingen fortsetter vil dyrelivet få større og større utfordringer, sier Hilde Singsaas.



Bruker beina til å smake
Fredag 11. april 2025
Knurr
 
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
 

Knurren har kropp som en fisk, vinger som en fugl og bein som en krabbe. Det gjør den litt spesiell – men beina brukes ikke til å gå med:
 
Forskere har har funnet ut at beina har smaksløker som gjør at knurren kan finne mat ved å «smake» seg fram på havbunnen.
 
Andre fisker følger ofte etter knurren på bunnen, i håp om å snike seg til en matbit. Les hele saken og se video på ung.forskning.no.
 

Annonse:
 


 
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS