Funnet ble gjort i forbindelse med at biologi og geologi på havbunnen skulle dokumenteres gjennom Mareano-programmet.

Vraket av den britiske ubåten ble oppdaget i vår, men identiteten ble først klarlagt etter et nytt tokt i oktober.





Da Mareanos tokt i vår skulle planlegges, så forskerne noen underlige strukturer på kartet. Nysgjerrigheten tok overhånd og det ble prikket inn en stasjon.

Her måtte det avklares om det var et nytt korallrev – eller et vrak som ingen visste om.

LES OGSÅ

Vraket av ubåten «Jantina» funnet

Fasiten landet på det siste: Det dukket nemlig opp et vrak på skjermen i kontrollrommet da bunnen ble undersøkt med ROV – og ikke hva som helst slags vrak: Det var en ubåt.

Da hadde de allerede hadde funnet fire vrak, hvor alle utenom ett var ukjente.





– Det er ikke så ofte jeg er i videorommet når nye stasjoner blir undersøkt, men på akkurat denne var nysgjerrigheten vekket allerede før videoriggen gikk i vannet, sier senioringeniør Kjell Bakkeplass.

Og det var kanskje ikke så rart. Under toktet hadde det vokst frem en gryende mistanke om at det trolig ikke var et korallrev likevel.

– Likheten mellom vrakstrukturene vi allerede hadde undersøkt, og dette, var slående, sier han.





Vrakene de hadde funnet tidligere på toktet var godt synlige strukturer på de detaljerte kartene forskerne bruker når de planlegger hvor de skal ha stasjoner.

Siden oppgaven deres i Mareano er å kartlegge hva som er på havbunnen, må selvsagt slike underlige strukturer undersøkes nærmere. Mistanken om at det var enda et vrak, ble fort bekreftet.

– Etter å ha undersøkt vraket ved hjelp av kamera, kunne vi fort konstatere at det var snakk om en ubåt, sier Bakkeplass.





Mens de andre om bord fortsatte arbeidet med å finne ut hvilket arter som lever på havbunnen i dette området og hva den består av, begynte Bakkeplass å lete etter opplysninger om ubåten.

– Siden det ikke var merket av noe vrak akkurat her, sjekke jeg om det var noen ubåter som var savnet i området som kunne stemme overens med hvordan vraket så ut.



Etter at diverse kilder var undersøkt, fagpersoner konsultert, inkludert både den norske og britiske marinen, var det klart at det var snakk om en britisk ubåt.

Men akkurat hvilken ubåt var fortsatt uklart. Det kunne være én av to: HMS Oxley eller HMS Thistle. Den ene ble senket like før og den andre under 2. verdenskrig.





– Ut fra bildene ble det avklart at det var en britisk ubåt, og tilgjengelige opplysninger kunne tyde på at det var vraket av HMS Oxley, forteller Bakkeplass.

Men etter at de kom i land og fikk kontaktet ubåteksperter, sjøfartsmuseer og fagpersoner, viste det seg at det sannsynligvis var HMS Thistle.

– Etter at flere hadde studert bildene, landet vi på at det trolig er HMS Thistle, men bildene viste for få detaljer til at det kunne endelig avklares.





Da Mareano-programmet gjennomførte et nytt tokt nå i oktober, dukket det opp en ny sjanse til å prøve å identifisere vraket.

Før selve kartleggelsesarbeidet på toktet kan starte, må utstyret testes, og det blir gjort før man kommer til området som skal kartlegges.

Denne gangen skulle forskerne gjøre undersøkelser i Skagerrak, og dermed passerte forskingsfartøyet G.O. Sars ubåtvraket på vei sørover.





– På forhånd visste vi hvilke kjennetegn vi skulle se etter, og identifiserte vraket som HMS Thistle. Vi må ta et lite forbehold, siden det er Royal Navy som står for den endelige identifiseringen, forteller toktleder Kyrre Heldal Kartveit.

Etter at vraket var undersøkt satte forskingsfartøyet G.O. Sars kursen sørover for å kartlegge hva som finnes på bunnen i Skagerrak.

LES OGSÅ

Vrakfunn: 33 nordmenn omkom

Om HMS Thistle sin siste ferd vet vi at den sluttet 10. april 1940. Da ble den senket av en tysk ubåt. Ingen av mannskapet på 53 overlevde.

– På den tiden brukte navigatørene peilinger og kvadrater, og ikke GPS slik som i dag. Det gjør at posisjonen for senkingen er unøyaktig, sier Bakkeplass.





Når det gjelder HMS Oxley, ble den ved en feiltakelse senket av en annen britisk ubåt 10. september 1939. To av mannskapet overlevde, mens 53 omkom.

Også her er posisjonen for senkingen til dels ukjent. I tillegg til uklarhet om siste overflateposisjon, er det umulig å si noe om hvor langt ubåten har drevet fra den ble senket til den havnet på bunnen.

LES OGSÅ

Fant vraket av HMS Triumph

Nå ligger HMS Thistle på 160 meters dyp utenfor Rogaland. Siden det er snakk om en ubåt som ble senket under krigen, er fartøyet å regne som en krigsgrav. Den britiske marinen har eiendomsretten til vraket.

I tillegg til ubåten ble det observert seks andre vrak på toktet i vår. Bare ett av disse var kjent fra før.





– Vraket av lasteskipet M/S Azalea var kjent før vi undersøkte området med videoriggen. Dette fartøyet forliste i mars 1990, ca. 8 nautiske mil NNV av Utsira. Her omkom tre av bergingsmannskapet, sier Bakkeplass.

Alle vrakobservasjonene er rapportert inn til Stavanger museum som er ansvarlig for vrak som blir funnet i dette området.



I tillegg til alle vrakene dukket det også opp en annen kuriositet på toktet:

– Det vi trodde var deler av en gammel vinsj, viser seg mest trolig å være en flymotor, også den fra krigens dager, sier Bakkeplass.

Og hvis flymotorekspertene hos Norsk Luftfartsmuseum har rett, kan motoren være helt unik.