Sildekongen er ikke bare den lengste fisken i norske farvann – den er med sine opptil 11 meter faktisk den lengste beinfisken i verden.

Vanligvis er imidlertid ikke eksemplarene på mer enn ca. 3 meter, men vekten kan komme opp i imponerende 270 kilo.





Ifølge Store norske leksikon har den langstrakte fisken ingen skjell, og mangler også svømme­blære. Den svømmer ved å lage en bølge­bevegelse med ryggfinnen, som går langs hele kroppens lengde.

Bak hodet sitter 10–15 lange røde finnestråler som med litt fantasi kan sies å ligne en krone – derav kanskje også det norske navnet.

LES OGSÅ

En vakker, men sjelden gjest

Sildekongen heter Regalecus glesne på latin, og ble vitenskapelig beskrevet av den norske biologen Peter Ascanius i 1772.

Slektsnavnet betyr kongelig, mens artsnavnet fikk den etter at to døde eksemplar drev i land på Glesvær utenfor Bergen i 1765 og 1769.







Siden den gang er det rapportert omtrent 250 observasjoner av sildekonge, blant annet i Nederland, Spania, Taiwan, California, Mexico og Japan.

Ifølge japansk folketro skulle sildekongen være et varsel om at et kraftig jordskjelv vært nært forestående, men forskning har avkreftet dette.





Ubekreftede rapporter forteller at den vakre og mystiske fisken kan bli hele 17 meter lang, og den vekker alltid oppsikt når den observeres.

Sildekongen lever ned til ca. 1.000 meters dyp, men kan av og til påtreffes på grunt vann nesten hvor som helst på kloden.



Det er ikke usannsynlig at sildekongen kan være opphav til myten om sjøormen, dersom fiskere har sett den i overflaten.

«Søe-Ormen, Serpens Marinus, af nogle her til Lands kaldet Aale-Tuft, er det andet forunderlige og derhos forskrekkelige monstrum marinum» skrev biskop Erik Pontoppidan i boken «Norges naturlige Historie» i 1752-53.

En tuft kan også være en bunt – og det passer godt som beskrivelse på sildekongens krone!