Slik kjenner du igjen havnespy
De fleste har hørt om havnespy, en invaderende art sjøpung som stammer fra Japan. Den kan ligne på den naturlig forekommende arten brødsvamp. Hvordan ser man forskjell på de to?
Slik kjenner du igjen havnespy
Brødsvamp og havnespy. Foto: Erling Svensen (CC BY 4.0)
FREMMEDE ARTER

Slik kjenner du igjen havnespy
De fleste har hørt om havnespy, en invaderende art sjøpung som stammer fra Japan. Den kan ligne på den naturlig forekommende arten brødsvamp. Hvordan ser man forskjell på de to?
  18. september 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Den japanske sjøpungen Didemnum vexillum, ofte kalt «havnespy», har fått mye oppmerk­somhet i mediene. Den har blitt funnet flere steder fra Egersund og nordover på vestlandet.

Oppmerksomheten gjør at mange melder fra om de tror kan være havnespy. Dette er veldig bra, men ofte er det (heldigvis) falsk alarm.

Havnespy

Havnespy. Foto: Rudolf Svensen


Dersom man ikke vet nøyaktig hva man skal se etter kan havnespy lett for­veksles med den naturlig forekommende arten brødsvamp, Halichondria panicea.

Vivian Husa på Havforskningsinstituttet har sendt oss bilder som viser hvordan man kan kjenne igjen havnespy.

Havnespy

Havnespy


Havnespy kan gjenkjennes på de små, stjerneformede åpningene og årenettet. Foto: Rudolf Svensen


– Havnespy kjennetegnes ved at den har mange små, stjerneformede åpninger og store porer, sier hun.

Under vann danner havnespy typisk «dryppende» kolonier, som er beige eller oransje i fargen. Havnespy har også et fint årenett som mangler hos brødsvamp.

Havnespy

Havnespy


Havnespy. Foto: Rudolf Svensen


– Havnespy kan lett dras av underlaget, som en tynn pannekake. Den er glatt, men litt ru å kjenne på, sier Vivian Husa.

Brødsvampen er svampaktig, og mangler både årenett og stjerneformede, små åpninger. På land kan brødsvampen lukte som krutt.

Brødsvamp

Brødsvamp. Foto: Erling Svensen (CC BY 4.0)


Det er gjort flere funn av havnespy på vestlandet – i Bergen, Sotra, Florø og Måløy. Funnene ble gjort ved hjelp av miljø-DNA.

Dersom du tror du har funnet havnespy, er det viktig at du melder fra. Det kan du gjøre til Artsdatabanken eller til Havforsknings­instituttet via Dugnad for Havet.



Om du har anledning til å ta bilde eller video av funnet er det flott. Husk å komme så nært som mulig for å fange opp nødvendige detaljer.

Er du usikker på om du har funnet er havnespy, kan du kontakte Havforskningsinstituttet for hjelp til artsbestemmelse.



ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Dyreliv i havet – et must for dykkere

    Boka «Dyreliv i havet» er en skattkiste for dykkere med interesse for marinbiologi. Har du den ikke i bokhyllen er det bare å sette den på ønskelisten – det er jo snart jul!

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Hold varmen når du dykker

    Når det blir vinterkaldt i sjøen er det ekstra viktig å sørge for å holde seg skikkelig varm. Det kan du gjøre med Santi elektriske varmesystemer fra Fue.no.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS