Over 40 fremmede marine arter
Det finnes allerede en rekke fremmede og invaderende marine arter i Norge – og mer enn dobbelt så mange kan være på vei. Her er artene du må være på utkikk etter.
Over 40 fremmede marine arter
Asiatisk strandkrabbe (Hemigrapsus sanguineus) ble funnet i Norge i 2022. Foto: LeBourgmestre/Wikipedia (CC BY-SA 4.0)
FREMMEDE ARTER

Over 40 fremmede marine arter
Det finnes allerede en rekke fremmede og invaderende marine arter i Norge – og mer enn dobbelt så mange kan være på vei. Her er artene du må være på utkikk etter.
  28. august 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Stillehavsøsters, havnespy, amerikansk hummer og japansk drivtang er fremmede arter som er kjent for de fleste – men de er ikke de eneste innvandrerne vi har i norske farvann.

– Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor der arten kan spre seg naturlig uten hjelp av mennesker, skriver Artsdatabanken.

Flere fremmede arter truer Oslofjorden


Marine arter kan spre seg på flere forskjellige måter. Det vanligste er at larver eller yngel kommer med ballastvann, men de kan også sitte fastvokst på skip og andre installsjoner.

I 2017 fant forskerne 30 fremmede arter i en moon pool på en arbeidsbåt som returnerte til Norge etter å ha ligget seks år i Mexicogolfen.

LES OGSÅ
Første bilder av sjøhest i Norge


Det er også tilfeller andre steder i verden der arter sannsynligvis blitt sluppet ut fra akvarier, for eksempel dragefisken Pterois volitans og algen Caulerpa taxifolia.

Invaderende arter blir satt på Artsdatabankens svarteliste, fordi de er uønsket i Norge. Dette skyldes at de kan få store økologiske konse­kvenser og fortrenge naturlig hjemmehørende arter.

Havnespy sprer seg nordover


Det er registrert over 40 fremmede marine arter i Norge. Forskerne vurderer at halvparten av disse utgjør en høy eller svært høy risiko.

En fremmedart som har fått mye oppmerk­somhet er såkalt «havnespy» – den japanske sjøpungen Didemnun vexillium. Den har blitt oppdaget flere steder på Vestlandet.

LES OGSÅ
Dvergfjesing funnet ved Mandal


Andre fremmede arter som allerede har dukket opp i norske farvann er Kinesisk ullhånds­krabbe, asiatisk penselkrabbe, asiatisk strandkrabbe, dvergfjesing og mosdyret Tricellaria inopinata.

Det er også funnet omtrent et dusin forskjellige alger som ikke hører hjemme her, blant annet djevletunge, østerstyv, japansk sjølyng, krokbærer og strømgarn.

Asiatisk penselkrabbe funnet i Norge


Pukkellaks er en annen versting. Denne lakse­fisken hører egentlig hjemme i Stillehavet, men ble satt ut i Nord-Russiske elver på 1950-tallet.

Siden har den spredd seg vestover og finnes nå langs nesten hele Norskekysten. Den aggres­sive arten fortrenger villaksen, og har en toårig syklus. Det ventes derfor en ny invasjon i 2025.

LES OGSÅ
Rekordstore tiltak mot pukkellaks


Ikke alle invaderende arter kommer langveis fra. Noen finnes regionalt, og kan spre seg til steder de ikke hører hjemme.

Eksempler på dette er ferskvannsfiskene mort og gjedde, og den svært skadelige lakse­parasitten Gyrodactylus salaris.

Slik skal havnespyet stoppes


Signalkreps er en annen art vi helst ikke vil ha i våre vassdrag. den kom hit fra Sverige, men hører opprinnelige hjemme i Nord-Amerika.

I en rapport fra NIVA går det frem at det er identifisert 28 fremmede marine arter av makroalger og invertebrater i Oslofjorden.



Amerikansk lobemanet, japansk spøkelses­kreps, tøffelsnegl, sebramusling og svampen Celtodoryx ciocalyptoides er blant artene som står på listen.

I tillegg til de allerede registrerte artene står 155 såkalte dørstokkarter på svartelisten. Dette er arter som forventes å spre seg til Norge, og gjelder for eksempel svartmunnet kutling og asiatisk strandkrabbe.

Kommer til Norge?


I september 2021 fikk en fisker angivelig en dragefisk på kroken ved kysten av Dorset i England. Hvis dette stemmer er det ikke helt utenkelig at den også kan dukke opp i Norge etter en varm sommer.

Fremmede arter truer ålegresset


Følg ekstra godt med på ditt neste dykk! Hvis du ser noe som kan være en fremmed eller uvalig art setter Havforskningsinstituttet stor pris på om du rapporterer det inn på www.dugnadforhavet.no.

Du kan også legge ut bilder og stille spørsmål på Facebook-siden Fremmede marine arter, som drives av Vivian Husa og Ann-Lisbeth Agnalt fra Havforskningsinstituttet, sammen med UV-fotograf Rudolf Svensen.


Dugnad for Havet
Har du funnet noe du tror er en fremmed art, eller noe du ikke vet hva er for noe? Havforskningsinstituttet vil gjerne ha rapporter om fremmede arter, uvanlige funn og sjeldne fiskearter.

Registrer funnRegistrer funn

Se funnSe funn

Siden dykkerne har en unik mulighet til å oppdage nye marine arter kan nettopp dine observasjoner være av stor verdi!

Les mer på www.dugnadforhavet.no







ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Norges Dykkeforbund utdanner dykkere etter retningslinjene til CMAS, det internasjonale dykkeforbundet. Utdanningen skjer gjennom dykkeklubbene eller hos autoriserte dykkeskoler. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr også CMAS-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Dyreliv i havet – et must for dykkere

    Boka «Dyreliv i havet» er en skattkiste for dykkere med interesse for marinbiologi. Har du den ikke i bokhyllen er det bare å sette den på ønskelisten – det er jo snart jul!

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Hold varmen når du dykker

    Når det blir vinterkaldt i sjøen er det ekstra viktig å sørge for å holde seg skikkelig varm. Det kan du gjøre med Santi elektriske varmesystemer fra Fue.no.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS