Havnespy, eller japansk sjøpung (Didemnum vexillum), er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista.

Arten legger seg som store tepper på havbunnen, er giftig og gjør at andre dyr og planter ikke kan leve der.

Foreløpig er det oppdaget havnespy i Engøysundet i Stavanger, flere steder i Haugesund, og ved Askøy utenfor Bergen. Arten har antakeligvis kommet til Norge som begroing på skip.

Havnespy funnet i Haugesund

Havnespy sprer seg raskt, og er en stor trussel for naturmangfoldet i norske havområder.

– Vi synes det er viktig at både privatpersoner og kommersielle aktører som ferdes på havet i disse områdene er klar over situasjonen, og risikoen med å spre havnespy, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Foreløpig finnes det ingen gode metoder for å fjerne havnespy permanent, og fokuset nå er derfor på å begrense spredning av den uønskede arten.

– Det er havnespy overalt

– Vi ønsker vi at alle er med på dugnaden og gjør det de kan. Vi har derfor satt sammen noen konkrete råd og tiltak som kan bidra til å hindre spredning av havnespy, sier Hambro.

Det viktigste tiltaket er å begrense aktivitet i de berørte områdene. Hambro anbefaler derfor å unngå båttrafikk til og fra områdene med havnespy, unngå å fiske og sette teiner, og ikke ankre opp båter.

I tillegg anbefaler Miljødirektoratet følgende tiltak for å begrense spredning av havnespy:



Hvis båten din har ligget til kai/brygge i et område med havnespy og du skal flytte den, bør du undersøke om du har fått havnespy på båten din.

Dersom du mistenker begroing, kan det være nødvendig å ta opp båten for å undersøke den grundig. Hvis du ser noe som kan være havnespy på båten, anbefales det at du rengjør den på land før den flyttes til andre områder.

Det er da svært viktig at det biologiske materialet (havnespyet) ikke slippes ut i sjøen. Man kan for eksempel legge havnespyet på land, slik at det tørker ut og dør.



Hvis du har utstyr stående i sjøen i områder med havnespy, bør dette rengjøres når det tas opp, og ikke brukes i andre områder før man er sikker på å ha fjernet mulige rester av havnespy.

Dette kan være tau, teiner, fortøyninger, forsknings- og overvåkingsutstyr eller lignende. Havnespy dør hvis det blir lagt i ferskvann eller tørker på land.



Hvis man mistenker å ha kommet over havnespy oppfordres det til å rapportere funnet til Artsdatabanken, på lenken Artsobservasjoner.no.

Etter aktsomhetsplikten i Naturmangfoldloven har de som er ansvarlig for aktiviteter i områder med havnespy en plikt til å begrense risikoen for spredning.

LES OGSÅ

Flere fremmede arter truer Oslofjorden

Dette kan for eksempel være hvis man eier en fritidsbåt som ligger i et område der havnespy er funnet.

– Miljødirektoratet jobber målrettet for å få mer kunnskap og bedre oversikt over utbredelsen av havnespy, sier Hambro.

Har du funnet en fremmed art?

Hun forteller at Miljødirektoratet er i dialog med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Artsdatabanken, statsforvalterne og kommunene for å sikre en god koordinering av arbeidet.

– Sammen med lokale aktører og privatpersoner i de gjeldende områdene håper vi å redusere de alvorlige konsekvensene av havnespy, sier Hambro.



Aktsomhetsplikten gjelder også kommersielle aktører. For mer informasjon og veiledning om tiltak for skip kan man kontakte Sjøfartsdirektoratet.

Har du sett havnespy når du dykker, eller noe du tror kan være det? Meld fra på Artsobservasjoner.no eller Dugnad for Havet.