Pigghåen er vår vanligste hai
Millioner av pigghå svømmer rundt i Nordøst-Atlanteren, men det er ingen grunn til bekymring: Den spiser hovedsakelig andre fisker som torsk og sild – dykkere står ikke på menyen.
Pigghåen er vår vanligste hai
Millioner av pigghå svømmer rundt i Nordøst-Atlanteren, men det er ingen grunn til bekymring: Den spiser hovedsakelig andre fisker som torsk og sild – dykkere står ikke på menyen.
Pigghå danner dessuten store stimer, og hvis man først får pigghå i fangstene er det lett for at det blir store mengder.
Store fangster var gunstig for fiskerne den gangen det var lov å fiske pigghå, men kan være et stort problem nå som direkte fiske er ulovlig.
Siden stimene består av samme kjønn og størrelse, kan fangst av store stimer med gravide hunner gjøre et tilsvarende stort innhugg i fremtidens nyfødte yngel.
LES OGSÅ
Pigghåen blir fritt vilt
Pigghåen har en levetid på 25 år, og hunnene blir sent kjønnsmodne. Etter at de har gått gravide i to år føder pigghåhunnene et fåtall (7–15) levende unger før de starter med neste kull.
Det gjør at produksjonen er lav, og pigghå er, i likhet med mange andre haiarter, betraktet som spesielt sårbar for overbeskatning.
Video: Fredrik Myhre/Vimeo
Imidlertid kan pigghåen ta seg opp igjen etter overfiske, men gjenoppbygging er sterkt avhengig av hvilke deler av bestanden som beskattes.
Pigghåen er å finne fra Biscaya i sør til Barentshavet i nord. Den nordøstatlantiske pigghåbestanden har vært svært stor og gitt grunnlag for et verdifullt fiskeri i mer enn hundre år.
LES OGSÅ
Nærkontakt med haier på Reve
Fisken ble inntil nylig mye brukt som matfisk i Storbritannia og Tyskland, og mellom 1950 og 1990 ble det rapportert inn fangster på flere titalls millioner pigghåer hvert år.
Dette fisket var ikke bærekraftig, og i 1990 var bestanden redusert til 20 prosent av størrelsen like etter andre verdenskrig.
Siden har fisket avtatt betydelig, og i 2010 ble det innført strenge reguleringer. Fra 1. januar 2023 ble det imidlertid igjen lov å fiske pigghå.
I nyere tid har fangstområdene flyttet seg nordover, og fiskere langs kysten av Sør- og Midt-Norge melder om store fangster.
Det er usikkert hvilken betydning våre farvann har for bestanden nå for tiden, men mye tyder på at pigghåen i stor grad føder ungene sine her.
Det er vanskelig å måle bestanden, men etter 2010 er det grunn til å regne med at den har økt. Så vil tiden vise hvor mye fisket reduserer den.
 |
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
|
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
