– Formålet er å teste i hvilken grad skjell kan brukes for å overvåke forurensningen fra kjemiske stridsmidler, eksplosiver og metaller ved vrak med dumpet kjemisk ammunisjon i Skagerrak, skriver Kystverket.

De har ansvaret for skipsvrak som representerer akutt forurensning eller fare for det, og dette innebærer å sørge for tiltak for å hindre og begrense skader som følge av akutt forurensning.





Tidligere er det vist at det er komponenter av kjemiske stridsmidler i miljøet rundt vrakene. Det er derfor av nasjonal interesse å overvåke situasjonen i dumpefeltet.

– Over tid kan det forventes at vrakene brytes ned som følge av korrosjon og ytre påvirkninger, sier Hans Petter Mortensholm, direktør i virksomhetsområdet for miljøberedskap i Kystverket.

LES OGSÅ

Vil heve kvikksølv og dekke til U-864

Han legger til at nedbrytningen kan føre til at innholdet i en betydelig mengde beholdere med kjemisk ammunisjon kan lekke ut.

I høst ble det satt ut tre rammer med skjell i Skagerrak på ca. 650 meters dyp, og i midten av november skal Kystverket undersøke om de har tatt til seg forurenset næring.





Formålet er å se om skjellene har fått i seg stoffer som stammer fra ammunisjonen, altså om de har vært eksponert for innholdet i denne.

– Analysene av skjellene vil danne grunnlag for vurdering av behovet for videre undersøkelser og hvilke tiltak som eventuelt må til for å redusere de mulige miljømessige konsekvensene av forurensningen, sier Mortensholm.

Farlige giftampuller fra krigen

I perioden 1946–1948 ble det dumpet store mengder kjemisk ammunisjon i den dypeste delen av Skagerrak, omtrent 25 nautiske mil utenfor Tromøya.

Dette ble gjennomført ved at ammunisjonen ble lastet om bord i utrangerte skip som så ble senket på 650 meters dyp.

LES OGSÅ

Fant bomber på ni meters dyp

Kystverket regner med at det er dumpet mellom 130.000 og 160.000 tonn kjemisk ammunisjon fordelt på 38 lokaliserte vrak.

– I tillegg er det sannsynligvis også dumpet noe konvensjonell ammunisjon sammen med den kjemiske ammunisjonen, opplyser etaten.





Undersøkelser gjort i 2015 og 2016 viser at noen vrak er ganske intakte, mens andre er brukket i flere deler med ammunisjon spredd utover sjøbunnen.

Visuelle undersøkelser med ROV i 2002 viste stor variasjon i tilstanden på ammunisjonen, noen korrodert med eksponert innhold mens andre var tilnærmet intakte.



Bilder tatt med en autonom undervannsfarkost (AUV) i 2019 viser at ammunisjonen er brutt ned og at deler av innholdet er eksponert for sjøvannet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Havforsknings­instituttet, Miljødirektoratet og Kystverket. Utsettingen av skjell ble gjort fra Kystverkets oljevernfartøy OV Ryvingen.

Kilde: Kystverket