Svømmer for å kartlegge blåskjell

Det har lenge kommet inn observasjoner om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand utvikler en metode for å kartlegge blåskjellbestanden – og derfor svømmer de i Hardangerfjorden.

Svømmer for å kartlegge blåskjell
Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet

FORSKNING

MILJØ



Svømmer for å kartlegge blåskjell

Det har lenge kommet inn observasjoner om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand utvikler en metode for å kartlegge blåskjellbestanden – og derfor svømmer de i Hardangerfjorden.

  2. juni 2020
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
De to forskerne har allerede begynt arbeidet med å kartlegge bestanden, og først ut er Hardangerfjorden.

– Allerede nå kan vi komme med en gladnyhet: Det er store forekomster av blåskjell i Hardangerfjorden. Det har rett og slett vært vanskelig å finne steder hvor det ikke er blåskjell, sier Strohmeier.

Kartlegger blåskjellbestanden

Forskerene Tore Strohmeier og Øivind Strand har brukt en uke på å teste ut metoden langs hele Hardangerfjorden. Nå håper de å bruke den langs hele kysten for å kartlegge blåskjellbestanden. Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet.


Enkel, men effektiv metode

For å kartlegge bestanden har forskerne gått for en enkel, men effektiv metode: Når det er lavvann, kjører de langs fjæresteinene med båt. Når vannet er litt høyere, kartlegger de bestanden ved overflatesvømming.

– På én time med svømming har vi kartlagt cirka to til tre kilometer med kystlinje. Med båt kan vi selvfølgelig gjøre dette litt fortere, forklarer Strohmeier.

Bestanden kartlegges i tre kategorier: et kontinuerlig belte av blåskjell, delvis forekomst av blåskjell og ingen blåskjell.

– Det er en enkel metode, men vi tror det er en god metode som kan fange opp om bestanden endrer seg, fortsetter forskeren.




Kart: Google Maps


Vektlegger steder med hyppige rapporter

Når selve kartleggingen starter til neste år har de to blåskjellforskerne vektlagt steder hvor de har mottatt flest rapporter om at blåskjellene forsvinner.

– Selve overvåkingen vil ta flere år. Det er naturlig store variasjoner i forekomstene av blåskjell langs kysten og vi må se dette i lengre perspektiver, sier Strand.

Alt fra rovdyr, klima, fødetilgang og sykdom, til rekruttering av nye skjell virker inn på naturlige svingninger i bestanden. Det er en av grunnene til at forskerne er avhengige av en metode som kan gå over lang tid.

– At vi i tillegg får inn mye meldinger med observasjoner om at de både forsvinner og etablerer seg, sier oss at blåskjellene er viktige. Ikke bare som en ressurs, men også kulturelt langs kysten, forklarer Strand.

Kartlegger blåskjellbestanden

Forsker Tore Strohmeier har svømt i Hardangerfjorden for å teste ut en ny metode for å overvåke blåskjell langs kysten. Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet


Har flere hypoteser klare

I første omgang skal forskerne kun samle inn data om selve bestanden. Å forklare resultatene blir en langt større oppgave.

– Om det viser seg at blåskjellene faktisk forsvinner langs kysten har vi en del hypoteser og mulige forklaringer vi vil se nærmere på. Selve bildet er sammensatt, og svaret på bestandsendringene i et område betyr ikke nødvendigvis at det er samme grunn til endringer et annet sted, forklarer Strand og legger til:

– I Oslofjorden er det for eksempel rapportert om reduserte torskeforekomster. Dette gjør at leppefiskbestanden har økt og de er veldig glade i blåskjell.

Blåskjell

Ikke bare er blåskjell en viktig matressurs, både for mennesker og dyr. De filtrerer også vannet. Foto: Christian Skauge


En nøkkelart i økosystemet

En av grunnene til at det er viktig å finne ut om det skjer endringer i bestanden er skjellenes nøkkelrolle i økosystemet langs norskekysten. Blåskjell er en matkilde for en rekke dyr og er en viktig matressurs ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

– Forsvinner skjellene, forsvinner også en viktig del av matfatet for mange arter. Om det viser seg at dette skjer, har vi all grunn til å være bekymret, sier Strohmeier.

Han får støtte av Strand, som samtidig påpeker at det ikke kun er i Norge det er rapportert mulige endringer. Også andre land i Europa og Nord-Amerika har rapporter om endringer i bestanden. Om blåskjellbestanden er i endring, blir det neste for forskerne å forklare hvorfor dette skjer.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatter Christine Fagerbakke. Den ble først publisert hos Havforskningsinstituttet 26. mai 2020.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Ta dykkekurs hos Nærøydykk i sommer

    Etterspørselen etter dykkekurs har ikke vært større på flere år, og det er tydelig at mange skal ta ferien her hjemme i år. Nå kan du ta sommerkurs hos Nærøydykk fra 23.–26. juli.

ANNONSE:

ANNONSE

ANNONSE

Last inn flere

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS