Svømmer for å kartlegge blåskjell
Det har lenge kommet inn observasjoner om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand utvikler en metode for å kartlegge blåskjellbestanden – og derfor svømmer de i Hardangerfjorden.
Svømmer for å kartlegge blåskjell
Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
FORSKNING

Svømmer for å kartlegge blåskjell
Det har lenge kommet inn observasjoner om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand utvikler en metode for å kartlegge blåskjellbestanden – og derfor svømmer de i Hardangerfjorden.
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
De to forskerne har allerede begynt arbeidet med å kartlegge bestanden, og først ut er Hardangerfjorden.

– Allerede nå kan vi komme med en gladnyhet: Det er store forekomster av blåskjell i Hardangerfjorden. Det har rett og slett vært vanskelig å finne steder hvor det ikke er blåskjell, sier Strohmeier.

Kartlegger blåskjellbestanden

Forskerene Tore Strohmeier og Øivind Strand har brukt en uke på å teste ut metoden langs hele Hardangerfjorden. Nå håper de å bruke den langs hele kysten for å kartlegge blåskjellbestanden. Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet.


Enkel, men effektiv metode


For å kartlegge bestanden har forskerne gått for en enkel, men effektiv metode: Når det er lavvann, kjører de langs fjæresteinene med båt. Når vannet er litt høyere, kartlegger de bestanden ved overflatesvømming.

– På én time med svømming har vi kartlagt cirka to til tre kilometer med kystlinje. Med båt kan vi selvfølgelig gjøre dette litt fortere, forklarer Strohmeier.

LES OGSÅ
Gjelder blåskjellvarselet også andre skjell?


Bestanden kartlegges i tre kategorier: et kontinuerlig belte av blåskjell, delvis forekomst av blåskjell og ingen blåskjell.

– Det er en enkel metode, men vi tror det er en god metode som kan fange opp om bestanden endrer seg, fortsetter forskeren.




Kart: Google Maps


Når selve kartleggingen starter til neste år har de to blåskjellforskerne vektlagt steder hvor de har mottatt flest rapporter om at blåskjellene forsvinner.

– Selve overvåkingen vil ta flere år. Det er naturlig store variasjoner i forekomstene av blåskjell langs kysten og vi må se dette i lengre perspektiver, sier Strand.

LES OGSÅ
Er det trygt å spise stillehavsøsters?


Alt fra rovdyr, klima, fødetilgang og sykdom, til rekruttering av nye skjell virker inn på naturlige svingninger i bestanden. Det er en av grunnene til at forskerne er avhengige av en metode som kan gå over lang tid.

– At vi i tillegg får inn mye meldinger med observasjoner om at de både forsvinner og etablerer seg, sier oss at blåskjellene er viktige. Ikke bare som en ressurs, men også kulturelt langs kysten, forklarer Strand.

Kartlegger blåskjellbestanden

Forsker Tore Strohmeier har svømt i Hardangerfjorden for å teste ut en ny metode for å overvåke blåskjell langs kysten. Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet


I første omgang skal forskerne kun samle inn data om selve bestanden. Å forklare resultatene blir en langt større oppgave.

– Om det viser seg at blåskjellene faktisk forsvinner langs kysten har vi en del hypoteser og mulige forklaringer vi vil se nærmere på. Selve bildet er sammensatt, og svaret på bestandsendringene i et område betyr ikke nødvendigvis at det er samme grunn til endringer et annet sted, forklarer Strand og legger til:

– I Oslofjorden er det for eksempel rapportert om reduserte torskeforekomster. Dette gjør at leppefiskbestanden har økt og de er veldig glade i blåskjell.

Blåskjell

Ikke bare er blåskjell en viktig matressurs, både for mennesker og dyr. De filtrerer også vannet. Foto: Christian Skauge


En nøkkelart i økosystemet


En av grunnene til at det er viktig å finne ut om det skjer endringer i bestanden er skjellenes nøkkelrolle i økosystemet langs norskekysten. Blåskjell er en matkilde for en rekke dyr og er en viktig matressurs ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

– Forsvinner skjellene, forsvinner også en viktig del av matfatet for mange arter. Om det viser seg at dette skjer, har vi all grunn til å være bekymret, sier Strohmeier.



Han får støtte av Strand, som samtidig påpeker at det ikke kun er i Norge det er rapportert mulige endringer. Også andre land i Europa og Nord-Amerika har rapporter om endringer i bestanden.

Om blåskjellbestanden er i endring, blir det neste for forskerne å forklare hvorfor dette skjer.






ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Er du interessert i dykkehistorie?

    Norsk Dykkehistorisk Forening arbeider for at det som både er et yrke, en hobby, en del av det norske forsvaret og en vitenskap skal få belyst og bevart sin historie.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS