Med sin kjegleformede snute og enorme munn er den lett å kjenne igjen, og det latinske Cetorhinus maximus gir oss et hint om både formen og størrelsen:

«Rhinos» betyr nese, mens «maximus» betyr størst. «Ceto» viser til en gresk havgudinne, men har også vært brukt om sjømonstre – ikke så rart når man ser hvor gigantisk brugda kan bli.





Selv om brugda er i slekt med haier, skater og andre bruskfisk, har den et uvanlig kosthold. Den spiser bare plankton, som den filtrerer fra vannet.

Når brugdene jakter svømmer de ofte i flokk nær overflaten, med munnen vidåpen for å fange maten. Disse flokkene består gjerne av nære slektninger, så det er litt som en stor familiemiddag hvor alle spiser sammen.



– Brugda svømmer generelt sakte, men noen ganger kan den øke farten mot overflaten og hoppe opp fra vannet, sånn som hvaler og delfiner. Vi vet ennå ikke hvorfor den gjør dette, men vi prøver å forstå det, sier haiforsker Aurélien Delaval.

Snuter, ryggfinner og haler av brugdene som bryter overflaten har gitt opphav til forestillinger om sjøormer, og var kanskje modell for noen av «sjømonstrene» på gamle sjøkart.


Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Pauline Paolantonacci. Den ble først publisert på hi.no.