Som flatøsters er også stillehavsøsters en attraktiv matressurs, men det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten.

– De som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger er trygge, mens de som høster til eget bruk selv må ta nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke, skriver Mattilsynet.





Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier, virus og miljøgifter.

For blåskjell finnes det et eget blåskjellvarsel, men det finnes ikke noe tilsvarende for østers.

LES OGSÅ

Blåskjellvarsel og andre nyttige linker

– Blåskjell er ansett som en indikatorart for de fleste typer skjell, men vi har ennå ikke tatt ut nok parallelle prøver av de to artene til å konkludere med at dette også gjelder for stillehavsøsters, opplyser Mattilsynet.

Både stillehavsøsters og flatøsters (i motsetning til blåskjell) spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde norovirus som er den vanligste årsaken til virusbetinget diarésykdom i Norge.





Viruset skilles ut med avføring fra infiserte mennesker og dyr, som i neste omgang blir spredt til sjøen fra kloakkutslipp, avrenning og liknende.

– Det er bare avføring fra mennesker som med sikkerhet har betydning for overføring av norovirussmitte tilbake til mennesker, ifølge Mattilsynet.

LES OGSÅ

Smørstekte kamskjell med søt chilisaus

På grunn av faren for smitte bør østers alltid høstes i områder med god gjennom­strømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr.

Koking og steking vil drepe norovirus, men det er usikkert om damping har tilstrekkelig effekt. Algetoksiner forsvinner derimot ikke ved varmebehandling.

Dumpsterdiving i Indre Oslofjord

Vær også oppmerksom på at eldre stillehavsøsters har en tendens til å akkumulere (samle opp) miljøgifter i større grad enn blåskjell.

Alderen på østers kommer ikke nødvendigvis fram av størrelsen, men antall ringer på skallet – en ny ring for hvert leveår.



Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger ikke inneholder algegifter, eller mikroorganismer og smittestoffer.

– De skal heller ikke inneholde miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom eller på annen måte være i strid med regelverket, skriver Mattilsynet.



De vurderer analyseresultater og gir produ­sentene tillatelse til høsting eller forbud mot høsting av skjell fra et fastsatt avgrenset område.

Alle skjellpartier som omsettes kommersielt skal prøvetas for forurensnings­kilder underveis i produksjonslinjen for å sikre trygg mat ut til sluttforbrukeren.


Kilde: Mattilsynet