De fleste forbinder koraller med tropiske rev, men det finnes også mange koraller i våre farvann. Noen av dem er revbyggende, slik som for eksempel øyekorallen Desmophyllum pertusum – andre ikke.

Begerkorallen hører til den siste typen, og vokser som enkeltpolypper på hardbunn. Polyppene blir store i forhold til de revbyg­gende korallene og kan ha en diameter på ca. 2,5 cm.

LES OGSÅ

Fant digert korallrev på Vestlandet

Det at de vokser som enkeltpolypper gjør at mange forveksler dem med små anemoner, men hvis man studerer dem litt nærmere ser man at polyppen sitter på en hard fot av kalsiumkarbonat – noe anemonene mangler.

Bløtdelene av polyppen kan trekkes inn i det harde skallet, og når dette skjer kommer rekke harde ribber til syne rundt polyppen.





Begerkorallene kan ha over 80 tentakler arrangert i tre sirkler, og i likhet med anemonene har de neslegift som de bruker til å bedøve byttet med.

Tentaklene er gjennomsiktige med ujevnt fordelte fargede prikker, og i enden sitter det en tydelig hvit eller brunlig knopp.

LES OGSÅ

Filmet koraller i Oslofjorden

Fargen på begerkorallene kan være svært variabel, fra nesten hvit til varianter i rødt og nærmest fluorescerende grønn.

Som de fleste koraller i våre farvann trives også begerkorallen på dypt vann. Vi finner dem oftest dypere enn 20 meter, og de er observert så dypt som 1.000 meter.

Kaldtvannskoraller: Alien Reefs

Dette understreker et av de viktige trekkene ved våre hardkoraller, som skiller dem fra de tropiske:

De tropiske korallene er kjent for sin symbiose mellom alger og koralldyr. Våre kaldtvanns­koraller har ikke denne symbiosen, og derfor kan de overleve på dybder der det er lite dagslys eller fullstendig mørkt.

LES OGSÅ

Spennende koraller på mudderbunn

Begerkorallen finnes i to forskjellige varianter: Den ene trives på dypt, stillestående vann, mens den andre liker seg på grunnere lokaliteter med mer bevegelse i vannet.

Dypvannsvarianten har en tynn fot som lett brekker om den forstyrres, mens den som finnes grunnere har en tykk og solid fot. Til tross for forskjellene regnes likevel begge som én og samme art – Caryophyllia smithii.





Begerkorallene er tvekjønnede og har utvendig befruktning. Det vil si at egg og spermier slippes ut i de frie vannmasser, og befrukt­ningen skjer når de møtes.

Larvene driver rundt i opptil seks måneder før de fester seg til bunnen.



Enkelte ganger hender det at en larve fester seg på en annen begerkorall og man kan derfor finne både to- og trehodede eksemplarer av begerkorallen.

Som med mange andre organismer i havet er det fremdeles mye man ikke vet om beger­korallene – for eksempel hvor gamle de blir. Man vet at de lever i minst 20 år, men nøyaktig hvilken alder de kan oppnå er ukjent.