Krinakrabben (Galathea strigosa) er lett gjenkjennelig på sitt rødlige ryggskjold med tydelige blå tegninger.

Den har et flatt kroppsparti med bred hale, og ryggskjoldet er som regel ovalt med et spisst pannehorn. Klørne kan være lenger enn kroppen.

LES OGSÅ

Krepsdyr – havets gladiatorer

Krinakrabben er den største trollhummeren i Nord-Atlanteren, og kan bli opptil 9 cm i kroppslengde med et ryggskjold på opptil 5,3 cm.

Den trives både på grunt vann og ned til over 600 meters dybde. Den oppholder seg på mange ulike typer bunn – stein, sandbunn og på kaldtvannskorallrev.





Krinakrabben er svært god til å gjemme seg, og finnes ofte i sprekker og under steiner. Den er nattaktiv og dermed mye lettere å finne i mørket.

Arten er altetende og lever av smådyr, algebiter og åtsler den finner på havbunnen. Den bruker de lange, hårete klørne til å fange mat, og er en god bakholdsjeger.

LES OGSÅ

Disse krabbene finnes i Norge

Lite er kjent om artens reproduksjon, men som de fleste krepsdyr legger hunnen egg som hun bærer til de klekkes. Yngelen er planktonisk før lavene slår seg ned på bunnen.

Arten er robust og tåler variasjoner i temperatur og salinitet, og finnes langs hele norskekysten fra indre Oslofjord nord til Troms.





For dykkere er krinakrabben alltid et spennende funn, men den kan være svært sky og som nevnt vanskelig å fotografere.

Har man skarpe øyne, en dose tålmodighet og gode dykkeferdigheter kan man likevel få flotte bilder av den.



Krinakrabben fanges ikke kommersielt, men tas ofte som bifangst i teinefiske etter krabbe og hummer. Den har godt kjøtt, om enn i små mengder.

For dykkere er den mest spennende i levende live, så det er bare å være på utkikk etter denne fascinerende skapningen på neste dykk.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Norsk Fiskerinæring