Skallene dukket opp mellom 635 og 541 millioner år siden, da de første rovdyrene entret scenen. Da var det ikke lenger noen vits i å bruke masse energi på å lage tunge skall, og blekksprutene måtte finne andre måter å beskytte seg på.

Over tid ble det ytre skallet omdannet til en indre struktur, nesten som en ryggrad. Alle dagens blekkspruter har en eller annen variant av skallet inne i kroppen. Hvordan skjedde denne utviklingen?

Se minidokumentar:





Smarte kamuflasjemestre

Det finnes rundt 800 nålevende arter av blekkspruter, mens det er kjent hele 17.000 fossile arter. Diversiteten var altså mye større før, den gangen de hadde skall.

Blekksprut finnes i alle verdenshav, og lever både på grunt og svært dypt vann. I stedet for et skall beskytter de seg ved hjelp av intelligens og en uovertruffen evne til å skifte form og farge og kamuflere seg.

I prehistorisk tid var skallet blekksprutens største styrke – men også deres største svakhet.