– Det er absurd at bunntråling er tillatt i verneområder. For eksempel i Ytre Oslofjord er slikt trålfiske utbredt, selv om den drar med seg alt fra fisk til viktige bunndyr, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Den 18. mars 2024 samlet flere hundre mennesker seg på Oslofjordkonferansen. Målet var å spre informasjon om status for den hardt belastede fjorden og hvilke tiltak som kreves for å bedre forholdene her.

LES OGSÅ

UV-fotografer slakter norsk vern

Trålene fanger opp bunndyr som svamp, koraller, sjøfjær og hydroider og skraper i tillegg dype furer i sjøbunnen, skader for mange år fremover.

Derfor krever Naturvernforbundet at bunntråling forbys i nasjonalparker og marine verneområder.

Krever forbud mot trålfiske

– Bunntråling kan sammenliknes med å jakte elg med bulldoser og samtidig raske med seg alt som er av trær, lyng, fugl og smådyr i tillegg til elgen.

Tross massive skadevirkninger er slik tråling altså fortsatt tillatt i norske nasjonalparker og naturvernområder til havs. For eksempel i Færder, Hvaler og Raet nasjonalparker er livet på havbunnen langt på vei utryddet.

LES OGSÅ

Et dilemma i Saltstraumen

Her sveiper trålere nesten daglig: Linje for linje drar de bunntråler langs havbunnen, for å fange mest mulig av fisken og rekene der.

I kjølvannet ligger et bredt, ødelagt spor på havbunnen, der dyr, planter – og livsgrunnlaget for fisken – er ødelagt.

Driver Norge med juksevern?

– Sammen med overgjødsling er bunntråling den største trusselen mot hav-naturen langs kysten. Det tar mange år – ofte tiår – for dyrelivet å reetablere seg, sier Per-Erik Schulze.

Skagerrak og Nordsjøen er noen av de områdene i verden som har fått hardest medfart. Både norske og utenlandske fartøy bunntråler her.

LES OGSÅ

Slamutslipp i Førdefjorden

Naturvernforbundet har tidligere bedt om at all bunntråling stoppes i hele Oslofjorden.

Trålfisket skader mer enn bunn og bunndyr: Trålen fanger mye av andre arter og størrelser enn fiskerne egentlig går etter: Hai og skater, reker, fisk og krepsdyr – også fredete arter.

Ikke i rute med å redde fjorden

Bunntrål frigir også næringsstoffer og karbon fra havbunnen, og sammen med andre utslipp kan det føre til økt algevekst og oksygenmangel.

– Hvert eneste år blir store deler av de mest produktive og kystnære norske havområdene skadet av bunntrål, sier Schulze.

LES OGSÅ

– Oppdrettsanlegg må tettes eller stenges

– Det er et kjempeproblem, siden en rik og robust hav-natur er en forutsetning for å opprettholde livet i havet, og sikre tallrike fiskebestander, legger han til.

Schulze mener et viktig grep vil være å hjelpe fiskerne med å omstille fisket til mer skånsomme fiskemetoder. Om trålingen opphører, vender livet tilbake. Det har vist seg i en rekke områder der bunntråling har blitt forbudt.

Førdefjorden: Rikere enn antatt

I Øresund har det vært trålforbud siden 1932 på grunn av skipstrafikken; området er kjent for et nærmest unikt dyreliv med stor betydning for blant annet torskestammen i Kattegat. Mer bunndyr betyr mer mat for fisken.

Etter at den britiske regjeringen i 2008 forbød bunntråling i den 206 km2 store Lyme Bay ved Den engelske kanal, bugner havområdet av fisk, skjell og hummer – og kystfisket har tatt seg betydelig opp.



I Norge har fredningsområder for hummer der både trål og stående redskap som garn og teiner er forbudt vist seg å gi bokstavelig talt god grobunn for både hummer og stedbunden fisk som torsk, grønngylt, bergnebb og sjøørret.

– Trålforbud gagner også fiskerne, bunnlivet må bare få tid til å bygge seg opp igjen, og så må fiskerne bruke andre fangstmetoder. Det er vinn-vinn, sier Schulze.