– Det har vært nok av store ord uten handling. Nå vil vi ha tilbake en frisk og ren Oslofjord med yrende dyreliv, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet mener at tiltaksplanen som regjeringen har vedtatt for Oslofjorden er altfor svak og uforpliktende. Forbundet mobiliserer nå fylkes- og lokallag i området til økt innsats for fjorden.

LES OGSÅ

60 tiltak skal redde Oslofjorden

For hundre år siden var det hvaler, store haier, kveite og tunfisk i Oslofjorden, hvor det foregikk et rikt fiske med flere tusen fiskere.

Nå er fjorden nesten tom for fisk, de store tareskogene er så godt som borte, sjøvannet er mer grumsete, det er flere og større døde soner, trådalgene tar over og sjøfuglene sliter med å finne mat.

LES OGSÅ: Vannet blir varmere, ferskere og brunere

– Det er på høy tid at politikerne våkner og ser hva som har skjedd med Oslofjorden. Denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker, sier Gulowsen.

– Det er ennå ikke for sent, men vi trenger handling nå. Dette er noen av tiltakene som kan redde Oslofjorden, sier han.

• Forbud mot tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjord-området
• Etablere flere nullfiskeområder, slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk
• Verne 30 prosent av fjorden
• Redusere avrenningen fra landbruket og bedre rensing av kloakkutslipp

– Vi mener at kommunene sammen med fagkyndige bør ha ansvar for å anvise 30 prosent av sjøarealene for slikt vern, sier Gulowsen.

Han sier det er viktig å kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, for spøkelsesredskapsrydding og for kunnskap.

LES OGSÅ: To nye marine verneområder

– Det må også lages 100 prosent bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene, sier han.

Overfiske skjer når man over tid fisker mer enn bestandene vokser. Generelt har Oslofjorden og Skagerrakkysten vært nesten uten fiskeriforvaltning og kvoter fram til nylig.

LES OGSÅ

Vil forby leppefisk som lusespisere

Det samlede fisketrykket har vært så hardt at fjordene og kysten er tømt for torsk, kveite og mange tradisjonelt viktige fiskelag. Stedegne bestander har vært spesielt sårbare.

Enkelte fiskemetoder har også bidratt til overfisket gjennom bifangst og spøkelsesfiske.

LES OGSÅ: Altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord

Overgjødsling skjer når vannmiljøet tilføres mer næringssalter og organiske partikler enn økosystemet klarer å håndtere.

Fra naturens side vil skjell, svamp og små krepsdyr filtrere og rense fjorden, mens sjøgress, mikro- og makroalger vil ta opp, omsette og binde næringssalter til vegetasjon og sjøbunn.



Når det derimot slippes ut for mye næringssalter, blir resultatet nedslamming, taredød og dødt bunnvann uten oksygen.

– Det er mye vi kan gjøre for å redusere overgjødslingen. Landbruket kan slutte med høystpløying, og fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder, sier Gulowsen.

Han mener det nå også må være nullaksept for nye urensede direkteutslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder.



Naturvernforbundet understreker også at andre flere faktorer som bidrar negativt til Oslofjordens helse, blant annet miljøgiftforurensning, klimaendringer, støy, forsøpling, nedbygging og fysiske inngrep.

Det er også mange tegn på at ulike miljøpåvirkninger forsterker hverandre.

– Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og rense utslipp og avrenning. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10–20 år, sier Gulowsen.