– Økt nedbør og varmere klima rammer Skagerrakkysten hardt. Tang og tare vokser vesentlig dårligere enn for få år siden, og fiskens matfat har krympet, skriver Miljødirektoatet i en pressemelding.

En ny rapport fra overvåkningsprogrammet Økokyst viser en markant nedgang i miljøtilstanden for tang og tare langs Skagerrakkysten fra 2021 til 2024.

Vannet blir varmere, ferskere og brunere

– På bare tre år ser vi dramatisk svekket miljøtilstand i leveområdene til fisk og andre arter, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

Økokyst-programmet følger utviklingen i viktige deler av det marine økosystemet langs Skagerrakkysten på en rekke målestasjoner.

Rapporten peker på økte nedbørsmengder som en hovedgrunn. Dette fører til at mye partikler, næringssalter og humus skylles ut i kyststrømmen, både via elver og direkte fra land.

LES OGSÅ

Hva er egentlig lurv?

Dette bidrar til at lyset reduseres raskt nedover i vanndypet. Mørkere vann påvirker hele næringskjeden, og gjør at matfatet til fisk og andre dyr krymper.

Flere arter av tang og tare vokser nå ikke like dypt som før, noe som skyldes en kombinasjon av dårligere lysforhold, høyere vanntemperaturer og at økt nedbør reduserer saltinnholdet i kystvannet.

Klimaendringene gir dårligere sikt

Ved over 40 prosent av overvåkingsstasjonene vokste tang, tare og andre store alger minst tre meter grunnere enn ved forrige registrering for bare to til tre år siden.

Den økologiske tilstanden blant algene var også forverret i 60 prosent av områdene som ble undersøkt i samme periode.

– Tang og tare er planter som er avhengige av lys for å leve, noe de får mindre av når økende mengder regn skylder mer grums ut i kystvannet. Dette rammer også fiskene, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

LES OGSÅ

Hva skjedde med anemonene?

Minkende mengde tang og tare reduserer viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og andre dyr. I noen fjorder har man sett oppblomstring av maneter når vannet blir mørkere.

Manetene klarer seg bedre i mørkere vann enn fisk, som er avhengige av synet for å jakte. I tillegg er tang og tare viktige for å binde CO₂, og de produserer store mengder oksygen.

Årets rapport for Skagerrak viser også at mengden dyreplankton og hoppekreps har gått ned siden 2021. Dyreplankton er spesielt viktig som mat for fisk og andre dyr.

15% mindre oksygen i fjordene

Med økt nedbør renner mer jordpartikler og næringsstoffer som nitrogen og fosfor av fra jordbruksarealene ut i kystvannet.

I perioder med mye nedbør overbelastes de kommunale avløpssystemene, slik at mye urenset avløpsvann tilføres kysten. Kapasiteten til flere av disse avløpssystemene er også under press på grunn av økende utbygging.

LES OGSÅ

Slår alarm: Oslofjorden gror igjen

– Når flere partikler og næringsstoffer renner ut til kysten som følge av økt nedbør, blir det enda viktigere å gjennomføre tiltak som reduserer tilførslene av stoffer som kan skade livet i vannet, sier Hilde Singsaas.

Målingene er fra sommeren 2024, som var våt og varm. Ved Færder fyr lå snittemperaturen 0,9 grader over normalen i 2024.

Årsnedbøren i 2024 beskrives årsnedbøren i Sør-Norge som «Svært våt» eller «Våt» ifølge Meteorologisk institutt sine analyser. Sommeren 2025 var middels våt, men veldig varm.

Oslofjorden er i kjelleren

– Vi kan ikke vite eksakt hvilke følger den varme 2025-sommeren vil få for miljøtilstanden langs Skagerakkysten, skriver Miljødirektoratet.

De forteller at opptil 90 prosent av sukkertaren langs deler av Skagerrak-kysten forsvant i perioden 1997-2007, etter somre med svært høye sjøtemperaturer i 1997, 2002 og 2006.

Hovedhypotesen den gang var at dette skyldtes varmt vann i kombinasjon med økte næringssalt-tilførsler og avrenning fra land.



– Nasjonale overvåkingsprogrammer som Økokyst er viktige for å følge med på endringer i økosystemene våre, sier Hilde Singsaas.

Ifølge Miljødirektoratet vil det neste år komme analyser av hvordan årets ekstremt varme sommer påvirket kystmiljøet i hele landet, ikke bare Skagerrak.