Ferskvannsfisk kan ikke måle seg med sine slektninger i havet når det kommer til antall arter – men mangfoldet er større enn mange kanskje tror.

Mange av artene kan man også se når man dykker, hvis man velger riktig sted og tid. Lygnstøylsvatnet er en klassiker blant dykkere, og her finnes det aure.





Ferskvannsfiskene i Norge fordeler seg på 11 familier, hvorav de to største er karpefamilien og laksefamilien – over halvpartene av artene hører hjemme her.

Gjedda kalles for «Nordens krokodille» på grunn av den store kjeften, som er full av skarpe tenner. Et like godt kallenavn kunne være «ferskvannsbarrakuda».

LES OGSÅ

Fremmed fisk utgjør risiko

Den glupske rovfisken kan bli opptil 1,5 meter lang og veie over 20 kilo. Den fantes opprinnelige i vann på Østlandet og i Finnmark, men har siden 1600-tallet spredd seg også i sør og vest, samt i Trøndelag.

Enkelte steder er det så mye gjedde at det faktisk er skuddpremie på dem, og det er lov å harpunere gjedde hvis man har grunneiers tillatelse. Da kan det bli gjeddekaker – og du kan prøve denne oppskriften.





Det er ellers ikke lov å bruke «lyster eller lignende redskap med spiss krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken» til fangst av laksefisk og innlandsfisk.

Dette er regulert av Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfisk­loven), som finnes på Lovdata.





Når vi først er inne på lovverket er det også viktig å huske på at det er forbudt å dykke etter ferskvannskreps og elvemuslinger.

I mange vann finner man abbor, og det er en vakker og fotogen fisk. Vanligvis er den relativt liten, men den kan faktisk bli hele 50 cm lang og veie 4 kilo.



Abboren er vanlig på Sørlandet og Østlandet, men mangler langs kysten fra Sørvestlandet og nordover. Den forekommer mer stedvis i Trøndelag, Nordland og Troms, men er igjen vanlig i Finnmark.

Vil man se mer eksotiske arter som dvergmalle og solabbor er Drengsrudvannet i Asker stedet. Disse to artene finnes også i enkelte andre vann på Østlandet.





De som dykker på steder med brakkvann kan komme til å treffe på en noen arter «ferskvannsfisk» som tolererer litt salt i vannet.

Dette gjelder for eksempel havniøye og stingsild. Det finnes også eksempler på det motsatte – i Landvikvannet ved Grimstad er det en egen sildestamme!

LES OGSÅ

Vrakene spises opp av muslinger

Ålen er i en særstilling blant fiskene som kan forekomme i ferskvann, fordi den lever mesteparten av livet i havet. Likevel kan den gå opp i elver og vann.

Dykking i ferskvann er ofte best utover sommeren og tidlig på høsten, når alger og vannplanter har fått vokse seg store og fine.

Vi vet lite om ferskvannsfisk

Da er det også gode sjanser til å se forskjellige fiskearter, vannliljer og annet spennende, og det er en fin avveksling fra dykking i sjøen.

Om man ikke er heldig og får se noe spesielt kan man i det minste trøste seg med at man har fått skylt utstyret godt!



Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har laget en flott plakat som viser 33 forskjellige arter ferskvannsfisk. Plakaten er gratis, og kan lastes ned her.

Artslisten nederst på siden er hentet fra Store norske leksikon, hvor du kan lese mer om alle de forskjellige artene.








Kilde: Store norske leksikon