– Det er viktig at vi gjør det vi kan for å bremse spredningen av havnespy slik at vi unngår de mest negative konsekvensene arten kan ha for naturmangfold og sårbar natur, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Med finansiering fra Miljødirektoratet gjør nå Havforskningsinstituttet forsøk å bekjempe havnespy med brent kalk i havna i Haugesund, hvor det er spesielt mye av arten.

Slik kjenner du igjen havnespy

Den japanske sjøpungen Didemnum vexillum hører ikke naturlig til i norske farvann. Arten vokser som et teppe på havbunnen, og tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der.

Den fremmede sjøpungen kan blant annet vokse på kaier, skipsskrog, småbåter og flyteobjekter som tauverk, flytebrygger og blåser.

LES OGSÅ

Forsker på havnespy i Haugesund

Siden arten ble oppdaget i Norge i 2020, har havforskere prøvd å finne metoder for å bekjempe arten. I havna i Haugesund ble det 25. oktober gjort forsøk på å bekjempe havnespy med brent kalk.

Metoden har vært testet ut i laboratorium, og forskerne kan rapportere at forsøkene viste 98 prosent dødelighet hos sjøpungen.





– Vi bruker partikler fra en type brent kalk. Når det kommer i kontakt med vann utvikler det varme, og så blir det surt, forklarer forsker Vivian Husa.

Først hang forskerne opp matter langs den havnespyinfiserte betongkaien i Haugesund. I disse mattene er det lommer som er fylt opp med kalk. Disse skal henge i direkte kontakt med havnespyet i 24 timer.

LES OGSÅ

Havnespy funnet i Bergen

I det andre forsøket la dykkere ut et lag med kalkpartikler i et utvalgt område. Det ble brukt en egenutviklet «pyramide» for å beskytte dykkerne mot stoffet.

– Dykkerne bør ikke få stoffet på seg. Derfor har vi utviklet denne pyramiden, for å gjøre det sikrere å fordele ut kalken, sier Husa.

Meld fra om fremmede arter

– I dette området er det spesielt mye havnespy, så i løpet av de neste månedene vil vi få gode indikasjoner på om det gror tilbake, forklarer hun.

Kalkproduktet som brukes mot havnespyet kan ha negative effekter – ikke bare for dykkere, men også for andre organismer i havet.

LES OGSÅ

Over 40 fremmede marine arter

– Dette er først og fremst en test for å se hvordan den brente kalken fungerer i sjø. Vi tar høyde for at det også kan påvirke andre arter som bor der, sier Husa.

Gjennom FNs naturavtale har Norge forpliktet til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad. Det er registrert rundt 40 fremmede marine arter i Norge, mens det til sammenlikning er hele 900 i Middelhavet.

Havnespy kan invadere Oslofjorden

– Vi skal forsøke å forhindre at prioriterte fremmede arter introduseres og blir etablert. Dette gjør arbeidet med å begrense spredningen av havnespy ekstra viktig, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Det skal også jobbes med å redusere introduksjons- og etableringstakten for andre kjente eller potensielle fremmede skadelige arter med minst 50 prosent innen 2030.



Miljødirektøren mener vi må sørge for at vi ikke får tilstander slik det er i Middelhavet, men sier at det kan bli verre her også dersom det ikke gjøres noe.

– Vi håper å kunne begrense utbredelsen med tiltak mot spredning, og finne metoder som kan fjerne arten fra sårbare områder og viktige områder. Derfor støtter vi tiltak som disse forsøkene med brent kalk, sier hun.