M/S Torp ble bygget ved Porsgrunn Mekaniske Verksted, og levert som tysk torpedotransportskip «Millstadt» i 1944. Det solide skroget er av klinkede stålplater, og overbygning og rigg er også av stål.

Etter krigen gikk Torp i mange år som fraktefartøy for Kystartilleriet, før hun ble overtatt av Sjøheimevernet i Kristiansund på 80-tallet.





På morgensiden 1. januar 1992 slo en orkan til med voldsom kraft.

Mens redningsskøyta Ada Waage var opptatt med å redde to mann ombord på en lastebåt som hadde blitt blåst på land, kom Torp farende forbi.

Hun hadde slitt seg fra fortøyningene og drev ukontrollert og ubemannet gjennom Nordsundet.



Ada Waage forsøkte å berge båten ved å kaste en dregg ombord, men Torp slet seg i den kraftige vinden. Ingen så selve forliset, der Torp smalt mot fjellveggen rett under og vest for Kvitneset lykt.

Etter noen dager stilnet vinden, og det tok ikke lang tid før dykkere fra Kristiansund Dykkerklubb kunne melde at vraket var funnet.





Klubben assisterte Sjøheimevernet med å hente opp en del effekter. Siden havnevesenet ikke krevde Torp hevet, forhandlet klubben med forsikrings­selskapet og står i dag som eier av vraket.

Skadene på vraket vitner om et voldsomt møte med fjellet. Baugen er bulket og delvis revnet og rorhuset har kollapset i fronten, men resten av vraket er i svært god stand.





Vraket står på kjølen, bratt oppover fjellet med baugen på 10 meter og hekken på 27 meter. Roret og propellen er delvis begravet i sandbunnen.

Det er normalt god sikt på vraket, også om sommeren. Det er litt strøm i området, som sørger for at de fineste partiklene blir vasket vekk.





Det er flere muligheter til å penetrere vraket. Begge dørene til rorhuset står åpne, og de samme gjelder dørene på begge sider av casingen.

Torp er et enkelt vrakdykk med gode bunntider, men man trenger båt for å komme til plassen som ligger 15 minutter fra havna i Kristiansund.



Vraket er bevokst av dødmannshånd, sjøpunger, hydroider, tare og annet marint liv, og er en populær rugeplass for rognkall.

Under hekken finnes ofte lange, og sei og lyr kretser gjerne rundt vraket. Masten gror sterkt med sukkertare i sommerhalvåret, og gir skjulested til mange gyltefisker.


Artikkelen stod på trykk i Dykking 4/2009.