Den vanligste arten ferskvannsdelfin kalles Amazonasdelfin, eller boto. Den finnes som navnet antyder i Amazonas, og i Orinoco-elven i Venezuela.

Stort sett likner de ganske mye på vanlige delfiner, men det første man legger merke til er fargen – de er nemlig rosa! I tillegg har den et langt, smalt nebb og stort hode.





Sikten i elvene ferskvannsdelfinene lever i er ofte svært dårlig, og de har derfor utviklet den kanskje beste ekkolokaliseringen i dyreriket. De kan skaffe seg mat, navigere og finne en make bare ved hjelp av lyd.

Til gjengjeld har de dårlig syn. Gangesdelfinen som lever i India har ikke engang en linse i øyet og kan bare skjelne mellom lys og mørke.



Botoen i Amazonas er den største av ferskvannsdelfinene, og blir opptil 2,5 meter lang og 185 kilo tung. Ifølge folketroen kan den bli til en kjekk ung mann som forfører unge kvinner og gjør dem gravide.

Om morgenen blir kjekkasen til en delfin igjen, og returnerer til elven. Visstnok skal det være mange som har Boto som etternavn i enkelte deler av Brasil.





Totalt finnes det sju arter ferskvannsdelfiner i verden, litt avhengig av hvilken kilde man forholder seg til. De finnes på to kontinenter:

Tre av artene lever i Sør-Amerika, mens de andre fire finnes i Asia – i India, Pakistan, Kambodsja, Myanmar, Indonesia og Kina.





Ferskvannsdelfinene er rovdyr som for det meste lever av fisk, men de tar også skilpadder, ferskvannskrabber forskjellige amfibier som frosk.

Hunnene går drektige i opptil 11 måneder. Ungene dier moren i omtrent et år før de er store nok til å klare seg på egen hånd. Ferskvannsdelfinene får derfor unger bare annethvert år.





Alle artene ferskvannsdelfiner er utrydningstruet. Det står spesielt dårlig til i Asia, hvor det bare er noen få hundre dyr igjen av de fleste artene.

Tilstanden er litt bedre til i Sør-Amerika, men artene der er også oppført på IUCNs internasjonale rødliste som sterkt truet.

Tap av habitat, ulovlig jakt, båttrafikk og kllimaendringer gjør at fremtiden for de rosa delfinene ser mørk ut.

Art	Leveområde
Amazonasdelfin (Inia geoffrensis)	Amazonas, hovedsaklig Brasil.
Tucuxi (Sotalia fluviatilis)	Amazonas og Orinoco i Venezuela og Columbia.
Gangeselvedelfin (Platanista gangetica)	Finnes i elvene Ganges, Meghna og Brahmaputra i India, Nepal og Bangladesh.
Induselvedelfin (Platanista minor)	Induselven i Pakistan.
Irrawaddydelfin (Orcaella brevirostris)	Finnes i elvene Mekong, Ayeyarwaddy og Mahakam i Kambodsja, Myanmar og Indonesia.
Yangtzedelfin (Neophocaena asiaeorientalis)	Yangzteelven i Kina, Asias lengste elv. Denne arten kalles også «finneløs nise» fordi den mangler ryggfinne.
La Plata-delfin (Pontoporia blainvillei)	Lever i kystnære farvann i Argentina. Arten tilhører ferskvannsdelfinene, men er den eneste av dem som likevel lever i saltvann.

Den kinesiske elvedelfinen Lipotes vexilifer levde også i Yangtzeelven, men etter hvert som vannet i elven ble stadig mer forurenset ble de verdens mest truede hvalart.

Den siste bekreftede observasjonen skjedde i 2002, og siden 2006 har arten vært regnet som funksjonelt utryddet.





Amazonasdelfinene deles av enkelte opp i tre arter, Inia geoffrensis, Inia araguaiaensis og Inia boliviensis. Her gjenstår det altså litt arbeid før forskerne blir enige.

Hvis du vil lære mer om ferskvannsdelfiner finner du masse interessant lesestoff på lenkene nederst i saken.