Håbrannen er i familie med den fryktede hvithaien, men er selv helt harmløs. Den er vår største hurtigsvømmende rovhai, og kan bli vel tre meter lang og mellom 150 og 200 kilo.

Det er omtrent halvparten så stor som hvithaien, men likevel et imponerende syn.





Som alle aktive svømmere har håbrannen en kjegleformet snute, torpedoformet kropp (riktignok litt klumpete), stor hale og horisontale kjøler langs den flattrykte halerota.

Ryggsiden er blågrå, buken kremhvit og finnene er lyse i ytterkantene.

LES OGSÅ

Halvparten av norske haier er utrydningstruet

Fargene sikrer at håbrannen er lite synlig både nedenfra og ovenfra, et karakteristisk trekk den deler med mange svømmere som lever relativt nær havoverflaten.

Håbrannen har et imponerende tannsett med flere rekker tenner som kommer fram etter hvert som første rekke slites vekk i kampens hete.





Tennene er kjegleformede og flate med glatte kanter, men har en ekstra mindre spiss på hver side.

Med dette tannsettet og den imponerende svømmekapasiteten kan håbrannen jakte raske stimfisk, annen fisk og blekksprut.

LES OGSÅ

Har du sett brugde? Ring haitelefonen!

Det antas at håbrannen kan bli om lag 30 år gammel, men de små kullene på maks fire unger gjør at håbrannen ikke er særlig produktiv sammenliknet med de fleste andre fisk.

Håbrannen føder levende unger; ut kommer miniatyrhaier på ca. 60 cm, straks klare for jakt og vandring.





Allerede fra 1920-årene drev norske fiskere håbrannfiske med fløytline med store kroker og agn. En kort periode på 1930-tallet var fangstene nær 4.000 tonn.

I 1960-årene lå de på mellom 1.000 og 2.000 tonn, men fra 1970 og utover falt fangstene raskt. Nå er dette spennende fiskeriet bortimot en saga blott.



Trolig medvirket fisket til kraftig nedgang i tallrikheten, og håbrann står på internasjonale lister over truede eller sårbare dyrearter.

Levedyktig håbrann som er tatt som bifangst eller i fritidsfiske skal slippes fri.