Strandkrabbe. Foto: © Christian Skauge
Den haiket, bunnslo og vant. Den lille strandkrabben er en av verdens mest beryktede invaderende arter, og har erobret havbunnen på fem kontinenter.
Av Anders Jakobsen,
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet
«Veni, vidi, vici.»
«Jeg kom, jeg så, jeg vant.»
Sitatet tilhører Julius Cæsar – antikkens store erobrer.
Men i havet kunne sitatet like gjerne kommet fra strandkrabben. Du vet, den lille krabben i fjæresteinene som barn fisker om sommeren.
«Jeg kom, jeg så, jeg vant.»
Sitatet tilhører Julius Cæsar – antikkens store erobrer.
Men i havet kunne sitatet like gjerne kommet fra strandkrabben. Du vet, den lille krabben i fjæresteinene som barn fisker om sommeren.
Ved hjelp av skip har strandkrabben kommet seg til nye områder. Foto: © Christian Skauge
Haiket med ballastvann
– Vår europeiske strandkrabbe er en av verdens mest beryktede invasjonsarter. Den er en skikkelig tøffing, sier havforsker Gro van der Meeren.
Ved hjelp av ballasttanker har den lille krabben haiket fra Europa til Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, sørkysten av Australia og til og med Japan.
Strandkrabbens første invasjon fant sted i 1817 da den kom til kysten sør for Chesapeake Bay i USA. Hvordan den kom seg over Atlanterhavet, er det egentlig ingen som vet.
Så tok det drøye 150 år før havets Cæsar fortsatte erobringen. De fleste strandkrabbe-invasjonene skjedde på 1970- og 80-tallet, og det skyldes et spesielt sammentreff.
Strandkrabben kan være grønn, brun, grå eller rød. Her er en hann og en hunn som venter på skallskiftet slik at de kan pare seg. Foto: © Christian Skauge
Så tok det drøye 150 år før havets Cæsar fortsatte erobringen. De fleste strandkrabbe-invasjonene skjedde på 1970- og 80-tallet, og det skyldes et spesielt sammentreff.
For det første var det ikke like strenge regler for ballastvann på den tiden. Vannet ble dumpet ukontrollert, omtrent hvor som helst.
For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.
Umulig å telle
Det går bra med strandkrabbebestanden i Norge, tror forskerne. De finner dem over alt, men ingen klarer å måle bestanden. Selv om mange har prøvd.
Det skyldes at de ulike gruppene kommer ut fra gjemmestedene sine på forskjellige tidspunkter i løpet av sommeren. Først kommer de små krabbene som må vokse fort, så kommer hunnkrabbene i samlet flokk noen uker senere og til slutt kommer de største hannkrabbene frem.
Forskerne klarer ikke å fiske alle livsstadiegruppene på én gang, og dermed blir det vanskelig å si noe om størrelsen på bestanden.
Strandkrabben kan være grønn, brun, grå eller rød. Her er en hann og en hunn som venter på skallskiftet slik at de kan pare seg. Foto: © Christian Skauge
For det første var det ikke like strenge regler for ballastvann på den tiden. Vannet ble dumpet ukontrollert, omtrent hvor som helst.
For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.
– Så de fikk haik med skipene og rakk å komme ut av tankene i tide til å bunnslå i nye områder, sier van der Meeren.For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.
Som med Cæsar og andre erobrere, har også strandkrabbene kommet over havet i bølger.
– Ved å se på genene til strandkrabbene på nordøstkysten av USA og østkysten av Canada, ser vi at det har vært to forskjellige invasjonsbølger, sier van der Meeren.
Strandkrabben har spredt seg til fem kontinenter. I Norge er den utbredt langs nesten hele kysten. Kart: NEMESIS portal for invasjonsarter og Artsdatabanken
Vant kampen om maten
Når strandkrabben først har kommet til et sted, så blir den værende. Det har vist seg å være svært vanskelig å bli kvitt den nye okkupanten.
– I Australia har de prøvd å utrydde den, men de har bare klart å få ned antallet. Strandkrabben lever der fortsatt, sier van der Meeren.
Som alltid med invaderende arter, er det mange negative konsekvenser for det opprinnelige økosystemet. Og det er ikke noe unntak med strandkrabben.
God kamuflasje og gode skjulesteder er lurt når du skal erobre nye områder. Da er sandbunn godt å ha. Foto: © Christian Skauge
– Den stokker om på styrkeforholdene der den kommer, sier van der Meeren.
– Og den er blitt mye større enn den er her i Norge fordi den har fått tilgang på mer mat, legger hun til.
Når arter kommer til nye områder, betyr ikke det at de er invaderende arter. Forskerne skiller mellom invasjonsarter og migranter.
Arter som har kommet til et nytt sted ved hjelp av mennesker, er invasjonsarter.
– Og den er blitt mye større enn den er her i Norge fordi den har fått tilgang på mer mat, legger hun til.
Når arter kommer til nye områder, betyr ikke det at de er invaderende arter. Forskerne skiller mellom invasjonsarter og migranter.
Arter som har kommet til et nytt sted ved hjelp av mennesker, er invasjonsarter.
Strandkrabben liker seg best på grunt vann og gjerne i tidevannssonen. Foto: © Christian Skauge
Strandkrabber fikk hjelp av menneskenes ballasttanker, mens kongekrabben kom til vår del av verden da russerne satte den ut nær Norskekysten.
Snøkrabben, som finnes i Barentshavet, er derimot ikke en invasjonsart.
– Den har gått selv. Miljøendringer gjør at noen finner nye steder der de trives. De følger maten. De kaller vi for migranter, avslutter Gro van ser Meeren.
Snøkrabben, som finnes i Barentshavet, er derimot ikke en invasjonsart.
– Den har gått selv. Miljøendringer gjør at noen finner nye steder der de trives. De følger maten. De kaller vi for migranter, avslutter Gro van ser Meeren.
