Det sies gjerne at blekkspruter har ni hjerner, en i hodet og en i hver arm.
Men betyr det at den også har ni bevisstheter?
Men betyr det at den også har ni bevisstheter?
Av Eivind Torgersen, Titan.uio.no
Det er ingen tvil om at blekkspruter er intelligente dyr. I hvert fall de mest intelligente blant de virvelløse dyrene.
– Men det er en sannhet med modifikasjoner å si at de har ni hjerner, sa marinbiolog Simon Hasselø Kline da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.
– Men det er en sannhet med modifikasjoner å si at de har ni hjerner, sa marinbiolog Simon Hasselø Kline da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.
– De har én sentralhjerne og så har de åtte hjernelignende ting ute i armene. Men dette er ikke egne hjerner, sa Kline, som er stipendiat på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Rundt 60 prosent av hjernecellene er fordelt ut i de åtte armene. Det gir mening, ifølge Kline, fordi det meste av det blekkspruten driver med innebærer å bruke disse armene.
– De bruker armene for å spise, de bruker dem for å finne ting, og de bruker dem for å lukte og smake og sanse seg rundt.
Blekksprut har ikke skjelett, og de veldig fleksible armene kan gjøre nesten hva som helst. Men det er krevende å ta opp stimuli fra åtte armer samtidig, så evolusjonært sett er det lurt at hjernecellene er spredt utover.
– Det man har funnet ut, er at sentralhjernen er den som gir de store beskjedene. For eksempel kan sentralhjernen si «Finn mat!», og så går de åtte armene og gjør det litt autonomt.
En avkuttet blekksprutarm kan til og med sette i gang på egen hånd.
– Man har sett at en blekksprutarm som er kuttet av, hvis den får elektrisk stimuli, reagerer på akkurat samme måte som om den var koblet på en blekksprutkropp, sa Kline.
Rundt 60 prosent av hjernecellene er fordelt ut i de åtte armene. Det gir mening, ifølge Kline, fordi det meste av det blekkspruten driver med innebærer å bruke disse armene.
– De bruker armene for å spise, de bruker dem for å finne ting, og de bruker dem for å lukte og smake og sanse seg rundt.
Blekksprut har ikke skjelett, og de veldig fleksible armene kan gjøre nesten hva som helst. Men det er krevende å ta opp stimuli fra åtte armer samtidig, så evolusjonært sett er det lurt at hjernecellene er spredt utover.
Beskjed fra sentralhjernen
– Det man har funnet ut, er at sentralhjernen er den som gir de store beskjedene. For eksempel kan sentralhjernen si «Finn mat!», og så går de åtte armene og gjør det litt autonomt.
En avkuttet blekksprutarm kan til og med sette i gang på egen hånd.
– Man har sett at en blekksprutarm som er kuttet av, hvis den får elektrisk stimuli, reagerer på akkurat samme måte som om den var koblet på en blekksprutkropp, sa Kline.
Men så til spørsmålet om en blekksprut dermed har ni bevisstheter:
– Min personlige mening er nei, fordi alle disse hjernecellene er koblet sammen. De jobber sammen som en enhet. Det er ikke ni adskilte hjerner som snakker sammen, sa Kline.
– Informasjon blekkspruten får og lærer i én arm, det lagres i sentralhjernen, og dette er informasjon som kan brukes av en annen arm.
– Selv om armene er ganske autonome og selv om de kan gjøre ting veldig uavhengig av hverandre, så skjer mye av lagringen i én hjerne i midten av blekkspruten. For meg taler det veldig imot at det er ni bevisstheter.
– Blekkspruten er sykt intelligent. Men jeg tror heller at det er én bevissthet – en veldig smart bevissthet, sa Kline.
– Min personlige mening er nei, fordi alle disse hjernecellene er koblet sammen. De jobber sammen som en enhet. Det er ikke ni adskilte hjerner som snakker sammen, sa Kline.
– Informasjon blekkspruten får og lærer i én arm, det lagres i sentralhjernen, og dette er informasjon som kan brukes av en annen arm.
– Selv om armene er ganske autonome og selv om de kan gjøre ting veldig uavhengig av hverandre, så skjer mye av lagringen i én hjerne i midten av blekkspruten. For meg taler det veldig imot at det er ni bevisstheter.
– Blekkspruten er sykt intelligent. Men jeg tror heller at det er én bevissthet – en veldig smart bevissthet, sa Kline.