Redskapene har blitt undersøkt og registrert. Dette gir havforskerne stadig bedre kunnskap om hva som mistes, hvor og hvordan.

– Det er samlet inn informasjon om posisjon, dyp, tid, redskapstype og funn av levende og død fangst i redskapen, for å nevne noe, sier forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen.

LES OGSÅ

Skotteteina er verstingen

Mesteparten av redskapene som blir funnet, er teiner. De siste årene har rømningshull blitt påbudt i flere fiskeri. Først ut var hummerfisket i 2018, så fritidsfiske etter krabbe i 2019, og så leppefisket i 2021 og krepsefisket i 2022.

Den vanligste løsningen for dette, er å bruke en råtnetråd av bomull til å lukke rømningshullet, eller til å feste kroken som lukker teina.





Men de fleste teinene som havforskerne har tatt opp i Skagerrak og Oslofjorden hadde ikke eller hadde aldri hatt råtnetråd.

– Selv om det er påbudt, så var hele 84% av de tapte teinene uten. Dette kan skyldes at teinen ble mistet før påbudet trådte i kraft, eller at man ikke har fulgt påbudet, sier Thorbjørnsen.



Havforskeren håper andelen som har den påbudte råtnetråden vil øke fremover. 23% av de tapte teinene hadde nemlig fangst da de ble plukket opp av rydderne.

– Hver eneste dag året rundt, blir fisk og andre dyr fanget i tapte fiskeredskaper. Spøkelses­fiske er et problem for både dyrevelferd og miljø, sier hun.

200.000 tapte redskaper i Skagerrak

– Råtnetråd kan begrense skaden når ulykken først er ute og redskapet går tapt, sier HI-forskeren.

I prosjektperioden har også flere studenter ved Universitetet i Agder skrevet mastergrad om ulike sider ved spøkelsesfisket. En av dem, Kristine Kerlefsen, prøvde å finne ut hvor lang tid det tok før tråden råtnet.



– I halvparten av tilfellene hadde tråden råtnet etter 4,7 måneder, ifølge oppgaven. Til sammenligning vil jo en teine uten råtnetråd kunne spøkelsesfiske i opptil ti år, sier Susanna H. Thorbjørnsen.

– Men selvsagt, det aller viktigste er å unngå å miste fiskeredskapene og jeg oppfordrer alle til å vise godt teinevett.