En tingbok fra 1725 forteller
«Østindiafarer ved byen Hoorn i Nederland», malt av Lorenzo Castro i 1668. Foto: Dulwich Picture Gallery
 

En tingbok fra 1725 forteller
En tingbok fra 1725 forteller
Tre sportsdykkere oppdager restene av Akerendam ved øya Runde i Møre og Romsdal den 16. juli 1972. En av dem finner en mengde regelmessige små stein. Snart forstår de at det dreier seg om et større myntfunn.


Tekst: Hans Nicolai Nissen, Arkivverket
Denne typen artikler vil i fremtiden bare være tilgjengelig for abonnenter, men foreløpig ligger de ute gratis til glede for alle.

Artikkelen stod på trykk i Dykking 2/2020, som du kan lese gratis her (egner seg best på stor skjerm).
Denne typen artikler vil i fremtiden bare være tilgjengelig for abonnenter, men foreløpig ligger de ute gratis til glede for alle.

Artikkelen stod på trykk i Dykking 2/2020, som du kan lese gratis her (egner seg best på stor skjerm).


Dykkerne finner også deler av vraket og noen av Akerendams 40 kanoner. Ved hjelp av politiet klarer de å holde funnet hemmelig i noen uker. I løpet av denne tiden tar de opp rundt et halvt tonn mynter. 57.000 mynter ble tatt opp fra vraket, av dem var det 6.624 gullmynter.

Sorenskrivernes tingbøker er ukjent for mange, selv om de inneholder rettsrefe­rater og historier fra virkeligheten som langt overgår vår fantasi. En av ting­bøkene fra Sunnmøre kaster lys over det som skjedde etter at det hollandske skipet Akerendam forliste utenfor Runde i 1725.

Dette funnet var også medvirkende til at kulturminneloven ble endret i 1974.


Rundefunnet

Rundeskatten er Nord-Europas største myntfunn med over 57.000 mynter. Foto: Nils Aukan



Mediene fatter interesse


Da nyheten om skatten spredde seg, ble det raskt en verdensnyhet. Det tyske ukebladet Stern kjøpte rettighetene til både historien og undervannsbildene. Dette er årsaken til at forholdsvis lite ble publisert i de norske avisene.

Både Arbeider-avisa og andre har senere spekulert i om befolkningen på Runde hadde utført vrakplyndring. Mye av spekulasjonene oppsto fordi det frem­kommer i tingboken at alle de døde ble funnet nakne.

Dette kommer jeg tilbake til senere. Først vil jeg fortelle litt om verdens første aksjeselskap som eide Akerendam.


Faksimile

I 1972 var både jurister, museumsfolk og journalister opptatt av eiendomsforholdet til vraket og skatten. Ansatte ved Statsarkivet tydet skriften i tingboken, og omstendighetene rundt forliset kunne dermed rekonstrueres. Dette ble en viktig kilde når skatten skulle fordeles mellom finnerne, og den norske og hollandske staten. Faksimile: Arbeider-Avisa



Ostindiakompaniet


Natt til den 8. mars 1725 forliser skipet Akerendam utenfor Runde på Sunnmøre. Kaptein på skipet var Niclaas de Roy, han mistet livet sammen med hele manns­kapet og alle passasjerene.

Skipet var på vei fra Holland med kurs for Batavia (Djakarta), og var eid av VOC Verenigde Oostindische Compagnie.

Kompaniet kan sammenlignes med vår tids multinasjonale selskaper. De hadde den største flåten i verden og en egen hær som passet på interessene til selskapet.

Et skip som gikk ut fra Texel i Holland med kurs for Batavia kunne ha enorme rik­dommer om bord. Omregnet til dagens pengeverdi kunne et slikt skip ha verdier som tilsvarte datidens norske statsbudsjett.


Nils Aukan

Nils Aukan fra Kristiansund var med å hente opp Rundeskatten. Han er fortsatt en aktiv dykker og undervannsfotograf den dag i dag. Foto: Privat


Handelsvarer og gull


Om bord i skipet var handelsvarer og penger som skulle brukes til å kjøpe krydder og andre verdifulle varer i det østlige Asia.

Skipene fraktet også lønninger til funksjonærer, matroser og soldater som var tilsluttet kompaniet på de ulike stasjonene i Østindia.

En del av lasten var vareprøver som skulle kopieres og produseres, før det ble fraktet tilbake til det europeiske markedet. Om bord i skipene som gikk tilbake var også luksusvarer for det europeiske marked.


Kart

Norskekysten anno 1669, slik datidens karttegnere mente den var. De norske stedsnavnene «Dronten» (Trondheim, til høyre i kartet), «Oldesondt» og «Lant van Stadt» (Stad i Selje kommune) lar seg kjenne igjen. Kilde: De Zee Atlas of Water Welt, Hendrick Doncker, Amsterdam 1669, Statsarkivet i Trondheim



Storm i Nordsjøen


Skipene fra VOC seilte ut fra Texel på bestemte tider av året, men utover på 1700-tallet gikk skipene til østen gjennom hele året. To andre skip fulgte Akerendam på ferden mot østen. Skipene valgte å seile rundt Skottland på reisen til Batavia. Dette var trolig for å komme inn i de sørlige vindene i Atlanteren.

Det raste storm i Nordsjøen da de gikk opp­over langs kysten av England og Skottland. Akerendam kom ut av kurs og mistet kontakten med de andre skipene.

Det antas at det om bord på Akerendam var rundt 200 personer. Sjømennene utgjorde 1/3 av disse. De andre skulle til Østindia i kompaniets tjeneste, hoved­sakelig som soldater. Vanlig tjenestetid for matroser og soldater i kompaniet var 3 til 5 år. Bare 1/3 av de som reiste ut over­levde sin tjenestetid. De fleste av disse døde av sykdom.


Tingbøker

Disse tingbøkene fra Søre Sunnmøre soren­skriveri ble viktige da Rundeskatten ble funnet i 1972. Ikke la deg lure av at bøkene ser kjedelige ut på utsiden, innholdet i dem er egnet til fascinere de fleste! Foto: Hans N. Nissen, Statsarkivet i Trondheim



Tingbøkene som kilde


I Statsarkivene finnes det en mengde tingbøker (rettsprotokoller) både fra byene og fra distriktene. Tingbøkene forteller oss om hvilke saker våre forfedre var uenige om, hvilke forseelser eller forbrytelser de var mistenkt for eller gjorde seg skyldige i og uretter som ble begått mot dem.

Blant sakene på bygdetingene finnes alt fra tvister om eiendom, skatteunn­dragelser, ære og ekteskap, omstreiferi, krangling, vold, incest, drap, tyverier og opplysninger om forliste skip.

At eiendomsopplysninger som er flere hundre år gamle fortsatt er rettsgyldige er de fleste enige i. Pantebøkene som ligger på Digitalarkivet brukes daglig av eien­domsmeglere og privatpersoner. I den følgende teksten skal vi se at tingbøkene fortsatt er aktuelle og kan kaste lys over hendelser i fortiden, selv om de er fra 1700-tallet.


Tingbok

Utsnitt fra en av tingbøkene. Å tyde skriften er ikke noen enkel oppgave. Foto: Hans N. Nissen, Statsarkivet i Trondheim


Retten settes på Næroe


Tingbøkene inneholder altså retts­referater fra de lokale bygdetingene. Innledningsvis ble det nevnt at en tingbok fra Sunnmøre sorenskriveri inneholdt opplysninger om Akerendams forlis. Resten av artikkelen er basert på opp­lysninger denne tingboken, som gir en detaljert beskrivelse av hva som ble berget og hvordan arbeidet foregikk.

Den 12. desember 1725 ble det satt en ekstrarett på tingstedet Nærøe i Nærøe skipreide. Tema var Akerendams forlis. Amtmann Must hadde utnevnt over­bergere som gjennom våren og som­meren hadde organisert arbeidet med berging og registrering av det man fant fra vraket.

De første tingsamlingene handlet mest om formaliteter og uenigheter angående hvem som hadde eiendomsretten til vraket og lasten, kongen eller det hollandske østindiske kompaniet. (VOC Verenigde Oostindische Compagnie).


Rundefunnet

Dykkerne som var med på å hente opp rundeskatten i 1972 formelig svømte i mynter. Foto: Nils Aukan



Hva skjedde egentlig?


Deretter fortsatte saken og forhørene utover i desember og også i 1726. Retts­referatene i tingboken forteller at ingen av beboerne på Runde hadde vært vitne til selve forliset. 17. januar 1726 stilte amt­mannen spørsmål om noen av dem i slutten av februar eller begynnelsen av mars hadde hørt eller sett noe som tydet på at et skip var i nød eller trengte los.

Dette kunne for eksempel ha vært at det var skutt med kanoner fra skipet for å påkalle oppmerksomhet. Ingen av de fremmøtte hadde hørt eller sett noe som helst. Det gjaldt også de fire oppsitterne på Goksøyr:

«De 4re opsidere på gaarden Guxøen, paa hvis gaards grund, en god Fierings Veigs, fra deres huuser, der vises det strandende schib, at vere blefuen for u Løchet, Beki­ender og under æd, vil udsige, at der iche, har fornommet det ringeste Vrag af schib enden ved deres paaboende gaard, eller der i Nær heden, føerend torsdagen førend de Berammede vaar tinger forleden aar, som var dend 8tende Martj, da de om Morgenen Befandt en stor dehl schibs vrag, af synder slagne Blocher oc Bielcher, med videre schibs redscab».


Batavia

Akerendam og de to andre skipene var på vei til den Hollandske kolonien Batavia, dagens Indonesia. Foto: Hans Nicolai Nissen, Arkivverket



Ingen merket forliset


Som sitatet over viser, forklarte folkene på Goksøyr at de ikke hadde hørt eller sett noe som kunne tyde på at et skip var i havsnød. De hadde altså ikke merket noe til forliset selv om vrakdelene ikke lå særlig langt fra gårdstunet.

Amtmannen ville vite om allmuen på tinget på noe vis kunne vite eller slutte seg til hvordan eller på hvilken måte dette skipet hadde forulykket? De tilstede­værende på tinget svarte som følger:

«Det de synes, at schibet maae Vere drefuen Lige Imod et stort fiel, effterdi Vinden Natten til faarend var en megen stor strom [storm] af en Noer vestz med mørch ver af snee byer, saa og fordi det synes, at de tyngeste Varer, som plejer Ligger Nederste i bondend af schibbet, nu befindes, ved bergningen, at Ligge ofuenpaa de Lette Vare, og det paa en ugienegrund af 6, 8 og 10 faufne Vand, under et høyt Field».


Kanoner

Kanonene er et flott syn den dag i dag – men mynt er det lite av på vrakstedet. Foto: Nils Aukan



Sterke naturkrefter


Svaret fra allmuen viste at det natten før vrakdelene ble funnet hadde vært en sterk storm fra nordvest, med mørkt vær og snøbyger. Vi vet jo alle hvor lite man ser eller hører når stormen raser og det er mørkt ute. Det at de tyngste varene fra vraket som vanligvis vil ligge i bunnen av skipet ble funnet liggende oppå de letteste varene forteller også at skipet må ha vært utsatt for sterke krefter, og at alt er blitt ganske omkalfatret.

Etter å ha hørt svarene fra allmuen forklarte også Olle Olsen Hoxholmen seg for retten. Han var fullmektig for kommisær Veigvig (representant for det hollandske østindiske kompaniet).

Han forklarte at han på en godværsdag (Maria Bebudelsesdag) i fjor hadde under­søkt stedet der vrakgodset var funnet, og at han kunne se at det ved bunnen lå mye vrakgods og mange nakne og istykker­slåtte mennesker. Han var også den første som så stedet og derfor kunne slå fast at det var på dette stedet forliset hadde skjedd.

«Hr. Commissarius Veigvigs Fuldmegtig for Retten, Olle Olsen Hoxholmen, at hand paa maria Bebudelsesdag forleden aar da det var godt hver, efter saa, lejligheden der om Kring, og Befandt at paa fornefnte sted og grunder, Laae ved Bonden, en stor dehl Nøgen og døde mennescher, som alle vare I støcher slagen, saa og saae hand en stor dehl gods, samme Sted ligge paa dito grund, saa hand var dend første der saae og Kunde slutte, at schibbet paa det sted var for u Løchet», står det i tingboken.


Mynter

Gullmynter fra rundeskatten. Akerendam hadde 6.624 av dem i lasten. Foto: Numisantica (CC BY-SA 3.0)



Hvorfor var alle nakne?


Amtmannen hadde flere spørsmål, ikke minst angående mannskapet og alle likene som var funnet nakne. Han spurte om ingen av allmuen hadde sett eller fornemmet et eneste levende menneske.

Videre ville han vite om ikke noen av de døde menneskene de hadde funnet hadde hatt klær på, enten de var drevet inn fra sjøen eller var fisket opp av sjøen eller funnet på land.

"Tilspurgte amtmand, om ingen af almuen, hafde seet eller fornemmet noget Lefvende Mennische, af dette schib, eller og, om de hafuer befundet, nogen af de døde Mennischer, at vere inddrefne, med Kleder paa, af de som ere opfischede, Hvor paa almuen svarede, at alle de Mennischer, som de har fundet, har veret alle Nøgne og I støcher slagne, hvilcke der derpaa Kunde gjøres Æd, naar paa Eshes".


Rundeskatten Rundeskatten

Helmer Rian og Johan Kloster var med og hente opp skatten i 1972. Foto: Nils Aukan



Nektet for tyveri


Svaret fra allmuen var at alle hadde vært nakne og istykkerslåtte, og dette var de også villige til å avlegge ed på. Det er ikke tvil om at man allerede i 1725 og 1726 tenkte tanken om at noen hadde forsynt seg med klær fra de døde, men svarene på tinget var entydige.

Det faktum at vrakgodset var sterkt omkalfatret og knust og at de lette varene lå under de tyngre taler også for at lokal­befolkningen snakket sant. De mange forklaringene i tingboken om hva som er funnet av vrakgods fra skipet viser også at det er funnet klær uten eiere.

Monsr Ouge Nagel med flere hadde funnet blant annet "2de schiorter, 3de hoveddyner, En blaae trøye med ten [tinn] Knapper, i brun dito med Been Knapper" og Erich Jonsøn Fluesund med flere hadde funnet «(...) En trøye af hvid og røt randet tøyg med 3de dusin smaa sølf Kapper [knapper] udi, men trøyen var af ingen verdi, En læretz schiorte af ingen verdighed, En god Hat (…)».


Dykkere

Stefan Persson og Øystein Krohn Dahle slamsuger på havbunnen utenfor Runde. Foto: Nils Aukan



Hva fant de?


Oppsitterne på Runde fant altså ingen overlevende, og det antas at så mange som 200 mennesker mistet livet ved dette forliset. De hadde derimot funnet store mengder vrakrester i fjæra om morgenen den 8. mars 1725. Amtmann Erik Must fikk raskt melding om forliset fordi han var i nærheten for å holde vårting.

Det ble raskt utnevnt overbergere som gjennom våren og sommeren hadde organisert arbeidet med berging og registrering av det man fant fra vraket. Bergerne fant ulike varer og vrakrester fra dypet og strendene.

Pengekistene var av størst interesse og VOCs konsul i Bergen var raskt ute med å kreve retten til verdiene som ble berget. Det ble funnet fem kister med gull og sølvmynter, og to av disse ble sendt til konsul Weinwech i Bergen allerede før de var registrert av amtmannens menn.

Det ble funnet mye forskjellig fra Akerendam, og det er ikke mulig å nevne alle gjenstandene her. Foruten de fem pengeskrinene, ble det funnet store mengder tauverk, seilduk, treverk og metall, men også hollandske flagg og dokumenter, obligasjoner, et stort jernanker som «ligger ved Runde Land i Kierring Hafn».


Sølvmynter

Sølvmynt funnet ved Runde tidlig på 2000-tallet. Foto: Christian Skauge.



Offentlig auksjon


Lensmannen i Ulsteinvik, Niels Viig, forklarte at han og 14 andre navngitte menn hadde funnet: 565 favner seilduk som var «gandsche Synder Slidt af Søen, og fast af ingen Verdie». Det var fordi de hadde måttet skjære seilduken i mange stykker i sjøen, fordi den var sammen­rullet og sammenknytt blant ur og stein, slik at hvert stykke seilduk nå ikke var lenger enn ½ til 5 favner.

Selv om den dessuten var ganske for­råtnet var det likevel levert til forvaring. I tillegg hadde de funnet flere andre «bederfvede varer» slik som ulike tøystykker i flere farger: gyldent, grønt, grønn fløyel, brunt og blått stoff, men alt var ødelagt og i biter.

Det ble holdt en offentlig auksjon bare noen uker etter forliset. Det som ble auksjonert bort var blant annet jernbånd, seilduk og noen tønner fransk vin. I den skannede tingboken som finnes hos Digitalarkivet på www.arkivverket.no kan man lese mer om hva som ble funnet.


Rundeskatten

Deler av rundeskatten er stilt ut på Runde Miljøsenter. Foto: Chell Hill (CC BY-SA 3.0)



I glemmeboken til 1972


Etter at det siste tingmøtet var avsluttet i 1726 gikk livet som før for oppsitterne på Runde. Folk fortsatte å finne enkelte mynter i bergsprekker og i fjæra. Etter hvert gikk forliset i glemmeboken, myntfunnene ble knyttet til et sagn om et skip fra den spanske armada som sank utenfor Runde på 1500-tallet.

Da de tre dykkerne i 1972 fant restene av Akerendam ved Runde lå den på mellom 10 og 18 meters dyp. På grunn av den enorme skatten kom historien fra ting­boken i 1725 frem i lyset igjen. Historien om de nakne omkomne etter forliset i 1725 førte også med seg spekulasjoner om vrakrøveri, slik Arbeider-avisa skrev den 1. august 1972.

Opplysningene om været, vraket og vrakgodset fra tingboken sannsynliggjør også at lokalbefolkningen i 1725 snakket sant når de sa at de ikke hadde funnet noen omkomne som var påkledd.

At tingbøkene er en fantastisk kilde til informasjon om de som har levd før oss, er imidlertid hevet over enhver tvil.


Artikkelen er skrevet av Hans Nicolai Nissen, historiker og arkivar i Arkivverkets avdeling for Avlevering.




Image

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS