– Denne utviklingen må vi snu. Situasjonen for økosystemene i Oslofjorden er alvorlig og kommunene er nødt til å ta sin del av ansvaret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

– Båtbrygger, utfyllinger med steinmasser og andre menneskelige inngrep ødelegger viktige leveområder for fugl og fisk i Oslofjorden, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

Hun legger til at disse inngrepene også hindrer folks tilgang til strandsonen og muligheter til å drive med friluftsliv langs fjorden.

Et viktig og sårbart habitat

En kartlegging av 3.300 viktige gruntvannsområder i 26 kystkommuner rundt Oslofjorden viser hvor det har skjedd fysiske inngrep siden 1950-tallet.

Oversikten viser at 68 prosent av bløtbunnsområder i strandsonen, og 70 prosent av ålegress-lokalitetene er påvirket av fysiske inngrep i Oslofjorden.

– Kommunene har et stort ansvar for å utøve en god arealplanlegging i strandsonen og sikre viktige naturforekomster i fjorden, sier Andreas Bjelland Eriksen.

LES OGSÅ

Kan havet bære oss inn i fremtiden?

– Jeg forventer at kommunene tar tak i rapportens funn, og at de statlige forventningene på området blir møtt, legger han til.

Kartleggingen viser at kun fem prosent av tareskogene er påvirket av fysiske inngrep, blant annet fordi disse ofte ligger i områder med mye vær og vind, og er derfor mindre utsatt for menneskelig påvirkning.

Gruntvannsområder er sjøbunn som er grunnere enn 10 meter og er ofte nært land. Her finnes viktige naturtyper som ålegressenger, bløtbunnsområder i strandsonen og tareskoger.

Dette truer tareskogen

Gruntvannsområdene er også viktige som karbonlagre. Særlig ålegressenger og tareskog bidrar til å binde og lagre karbon.

Disse områdene er viktige leveområder for både sjøfugl og fisk, blant annet fordi de blir brukt både som beite- og oppvekstområder.

Her finner fisk blant annet skjul, og næring som snegler og tanglopper. For sjøfuglene er det spesielt viktig at det i hekketiden er kort vei til matfatet.

LES OGSÅ

Livet i havet dør ikke raskt nok

Antall fysiske inngrep gjør at leveområdene blir stadig mindre, og det biologiske mangfoldet blir tilsvarende redusert.

Mindre og oppsplittede områder gir arter som lever her dårligere mulighet til å tilpasse seg endrede miljøforhold og klimaendringer.

– Flere steder ser vi at gruntvannsområdene er så påvirket av menneskelige inngrep slik at mye av det biologiske mangfoldet allerede har gått tapt, sier Singsaas.





Hun er redd for at dette på sikt kunne få alvorlige konsekvenser for fugl og fisk i hele Oslofjorden dersom utviklingen fortsetter.

Brygger og bryggeanlegg er det inngrepet som det er mest av langs hele fjorden, og det har vært klart flest av slike i perioden 1990–2010.

Det er stor variasjon mellom kommunene. De kommunene hvor det har vært flest inngrep, er Kragerø, Færder, Fredrikstad og Sandefjord.



– Det er avgjørende at de gjenværende leveområdene blir bevart på tross av stort utbyggingspress, heter det i pressemeldingen.

I tillegg til brygger, bidrar utfylling av steinmasser i fjorden og mudring til å ødelegge de verdifulle naturtypene på sjøbunnen.

Disse inngrepene begrenser seg til færre områder og skyldes i stor grad samferdselsprosjekter og boligbygging.