– Vi er svært glade for samarbeidet med Akvaplan-niva, sier daglig leder i Oceanfood, Anne Marit Bjørnflaten i en pressemelding.

– Avtalen sikrer at vi kommer i gang med dyrking av tare allerede i 2022, samtidig som dette vil gi mer kunnskap om tare i nord, forteller hun.





Akvaplan-niva skal produsere stiklinger som skal dyrkes på Kraknes og vil gjennomføre forskningsprosjekter på taren som produseres på lokaliteten.

Selskapet investerer 150 millioner i en ny forskningsstasjon som skal stå ferdig i 2023. Akvaplan-niva har akvakulturtillatelse for mer enn 120 arter, og ønsker å være ledende på forskning og utvikling av nye oppdrettsarter.

LES OGSÅ

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

– Taredyrking har et stort potensial, og samarbeidet med Oceanfood blir viktig for å legge grunnlaget for det som kan bli en ny, stor havbruksnæring her i nord, sier Marianne Frantzen som er avdelingsdirektør i Akvaplan-niva og ansvarlig for forskningsstasjonen.

Dyrking av tare er svært miljøvennlig. Taren trenger verken gjødsling eller fôring, fanger karbon og gjenoppretter økosystemet i havet.

Trolig lavere miljørisiko enn oppdrett

Oceanfood har bedt kommunene Balsfjord, Tromsø og Karlsøy om å avsette arealer til taredyrking i den nye interkommunale kystsoneplanen som nå er til behandling.

– Vi må i større grad begynne å dyrke havet, også her i Norge. Det er et økende behov for bærekraftig produksjon av mat og nye råstoff, sier Bjørnflaten.



Hun legger til at taredyrking kan bidra til å kutte klimagassutslipp, fordi taren binder CO2. Dermed er det gode muligheter til å satse på bærekraftige, fremtidsrettede næringer som taredyrking.

Makroalger (tang og tare) er ocea. Det har vært omfattende forskning på dyrking og videreforedling av tare i Norge de siste årene, men foreløpig er det få aktører som dyrker tare kommersielt.