Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har kartlagt forekomsten av sukkertare på 800 steder i Ytre Oslofjord. Resultatene er nedslående – sukkertareskogen er i ferd med å forsvinne.
Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden
Sukkertareskog. Foto: Janne Gitmark/NIVA (CC BY SA 3.0)
HAVMILJØ

Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har kartlagt forekomsten av sukkertare på 800 steder i Ytre Oslofjord. Resultatene er nedslående – sukkertareskogen er i ferd med å forsvinne.
  23. juni 2021
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Sukkertare (Saccharina latissima, tidl. Laminaria saccharina) danner store skoger under vann. De huser et mangfold av dyr og planter og er et viktig oppveksthabitat.

Forskerne oppdaget at rødalger hadde inntatt sukkertarens leveområder. Den var dekket med trådalger, i noen tilfeller av av sedimenter.

Sukkertare

Eksempler på områder i Oslofjorden der Nivas forskere ut fra de naturgitte miljøforholdene forventet forekomst av sukkertareskog, men der de kun fant rødalger, gjerne dekket med fintrådete begroingsalger («lurv») og tidvis også en del sedimenter. Foto: Niva


Sukkertareskog, det vil si tett vekst av sukkertareplanter, ble bare funnet på 20 av de nesten 800 undersøkte stedene.

Sukkertaren finnes langs hele norskekysten. Den kan bli flere år gammel og beholder tarebladet gjennom vinteren.

LES OGSÅ
Fremmede arter truer ålegresset


I Sør-Norge er det observert at når sukkertaren forsvinner, blir den erstattet av ettårige trådformede alger.

Disse dør om vinteren, og da er det bare øde sjøbunn tilbake. Dette betyr at skjule- og levesteder for andre arter dermed blir borte deler av året.

Kart

Bare ved 20 av 798 stasjoner i Oslofjorden hadde sukkertaren «skogforekomst» ved kartleggingen i 2020 (vist med røde og blå prikker. Kart: Niva


Hvor dypt sukkertaren klarer å vokse, avtar innover fjorden. Dette kan knyttes til at vannet blir mindre klart og sollyset når kortere ned i vannet lengre inn i fjorden.

– Det skyldes forhøyede nivåer av næringssaltene fosfor og nitrogen og partikler i vannet, som i all hovedsak kommer fra landbruksavrenning og kommunalt avløp, skriver NIVA.


Kilde: Miljødirektoratet/NIVA