Om sommeren ser vi stadig mer lurv, en uformelig masse av trådformede alger, som kan ødelegge både bade- og dykkeopplevelser.

– Selv om mange har sett lurven, er det få som vet hva det egentlig er og hvor stor trussel det utgjør for livet langs kysten, skriver NIVA i en pressemelding.

Ålegressenger nedgros av lurv

Lurv er ikke én bestemt alge, men flere forskjellige arter fintrådete alger, som ofte indikerer en ubalanse i det marine økosystemet.

Denne algemassen kan være fastsittende eller løstliggende, og viser seg i høy tetthet som en indikator på dårlig miljøtilstand.

LES OGSÅ

Oslofjorden er i kjelleren

– Lurven er en opportunistisk kjeltringsbande, og den største bekymringen er dens evne til å spre seg raskt og effektivt kvele livsgrunnlaget for en rekke marine organismer.

– Den kan ta over leveområder som tang- og tareskoger, samt ålegrasenger, som er hjem til millioner av liv, sier Rinde.





På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) laget rapporten Hva er lurv? Er all lurv indikator for dårlig økologisk tilstand?.

Rapporten gir oversikt over de vanlige artene som danner lurv, og kan være et nyttig oppslagsverk for de som driver med kartlegging av marine naturtyper.

LES OGSÅ

– Urimelig om ikke staten tar regningen

I Danmark har lurv fått det mindre sjarmerende navnet «fedtemøg», og i Sverige har «fint trådformiga alger» bidratt til en reduksjon på omtrent 60% av ålegrasengene langs Skagerrakkysten, like sør for Hvaler.

Lurv kveler ålegressenger og tareskog, som er viktige for fisk og naturmangfold, ikke minst i Oslofjorden. NIVA foreslår følgende definisjon av lurv:



Forekomst av lurv indikerer dårlig tilstand og negativ påvirkning på økosystemet dersom den forekommer i høy tetthet.

Dette gjelder både på fjell eller sedimentbunn, på tang, tare og ålegras, eller dersom lurven har overtatt for stedegne, flerårige habitatdannende arter.



Den nye rapporten gir en oversikt over de vanligste artene som danner lurv, og fungerer som et nyttig verktøy for kartlegging av marine naturtyper.

– Ved å kunne identifisere fienden, vil vi være bedre i stand til å finne løsninger som sikrer et rikt og levende hav for fremtidige generasjoner, sier Eli Rinde.