Bardehvalene lever av krill, plankton og småfisk som de filtrerer gjennom bardene, spesielle børsteliknende plater i overkjeven. I motsetning til tannhvalene har de ikke tenner.

Det finnes 15 arter bardehvaler i verden, og sju av dem forekommer i norske farvann. Denne videoen gir en fin oversikt over hvor de forskjellige artene lever:





Bardehvalene fanger hovedsakelig mat på to måter: Retthvalene, som har mange lange og fine barder, svømmer sakte gjennom vannet og filtrerer ut hoppekreps, krill og annet plankton.

Finnhvalene svømmer i 40-50 km/t med åpen munn mot byttet, og fyller strupen med opptil 60 m³ vann. Deretter siles vannet gjennom bardene, og plankton, krill og småfisk svelges.



Gråhvalen bruker en helt egen teknikk, og finner i hovedsak føden på havbunnen der den virvler opp bunnslammet og filtrerer ut det som kan spises.

Den er også kjent for den opptil 20.000 km lange vandringen de gjør i Stillehavet, mellom vinterbeitet og parings- og kalveplassene sommerstid.





Det finnes seks slekter av bardehvaler: Balaena (grønlandshval), Eubalaena (retthvaler), Balaenoptera (finnhvaler), Megaptera (knølhvaler), Eschrichtius (gråhval) og Caperea (dvergretthvaler).

Svært mange av bardehvalene finnes i norske farvann. Her er en liste over alle artene, linket til Store norske leksikon eller Wikipedia:

Art	Norsk navn
Balaena mysticetus	Grønlandshval
Eubalaena australis	Sørkaper
Eubalaena glacialis	Nordkaper
Eubalaena japonica	Stillehavsretthval
Balaenoptera physalus	Finnhval
Balaenoptera borealis	Seihval
Balaenoptera brydei	Brydehval
Balaenoptera edeni	Dvergbrydehval
Balaenoptera omurai	Omurahval
Balaenoptera musculus	Blåhval
Balaenoptera acutorostrata	Vågehval
Balaenoptera bonaerensis	Sørlig vågehval
Megaptera novaeangliae	Knølhval
Eschrichtius robustus	Gråhval
Caperea marginata	Dvergretthval