Etter å ha merket 19 gravide pigghå-hunner, har forskerne fulgt pigghåens bevegelser langs kysten av Vestlandet.

– Det har gitt oss et unikt og fascinerende innblikk i hvordan gravide pigghåer nyttiggjør seg av områdene de lever og beveger seg i, sier Antonia Klöcker, stipendiat i prosjektet «Sharks on the Move» ledet av Havforskningsinstituttet.





Forskerne har brukt avansert teknologi for å spore pigghåene i opptil ett år.

Elektroniske merker som registrerer dybde, temperatur, lys og bevegelse ble festet på de gravide haiene. Etter en tid løsner merkene og flyter til overflaten, slik at forskerne kan hente dem opp og analysere dataene.

– Pigghåen er en rovhai og har en viktig rolle i økosystemet langs kysten. Denne studien gir oss verdifull innsikt i hvordan gravide hunner navigerer i fjordene våre. Denne kunnskapen er viktig for både bevaring og bærekraftig fiskeriforvaltning, forklarer Klöcker.

LES OGSÅ

Pigghåen er vår vanligste haiart

Om vinteren og våren hadde de gravide pigghåene en mer aktiv dykkerytme enn ellers i året, viser resultatene.

– Ved daggry dykket de på dypere vann, og så kom de opp til grunnere områder ved skumring. Vi tror at denne oppførselen er knyttet til matjakt etter småfisk som følger samme bevegelsesmønster. Pigghåene var mer aktive om vintermånedene enn resten av året, sier Klöcker.

Da sommeren kom og temperaturen i vannet steg, endret pigghåene adferden sin.





– Pigghåene dykket mindre og svømte roligere om sommeren. Når haien jakter, ser vi raskere bevegelser, fartsøkning og mer variert aktivitet. Roligere adferd kan tyde på at de merkede haiene foretrekker varmere vann, heller enn aktiv jakt etter mat. Dette kan også være relatert til graviditeten.

Funnene er viktige for forvaltningen av fiske etter pigghå i Nordøst-Atlanteren, et fiske som nylig er åpnet igjen.



– Studien gir en bedre forståelse av haienes bevegelsesmønstre og hvordan de bruker områdene sine i løpet av året. Dette er viktig for å forebygge overfiske og for å ta vare på arten, sier prosjektleder Claudia Junge.

– Analysene som er gjort er en del av en større innsats for å forstå bevegelsene til pigghå i norske fjorder. I fortsettelsen skal vi se på forskjeller mellom kjønn og alder i vandringene, avslutter hun.