Villbass med kraftige kjever
Steinbiten kan være en skikkelig villbass når den kommer opp i båten, men under vann er den stort sett snill som et lam – til tross for den fryktinngytende tanngarden.
Villbass med kraftige kjever
Steinbiten kan være en skikkelig villbass når den kommer opp i båten, men under vann er den stort sett snill som et lam – til tross for den fryktinngytende tanngarden.
Dykkere kan fortelle at det er mulig å stryke en steinbit på ryggen uten at den reagerer – men helst bør man holde fingrene unna.
Det er tre arter steinbit i norske farvann. Mens flekksteinbit og blåsteinbit i hovedsak er å finne i våre nordlige strøk, lever gråsteinbiten langs hele norskekysten.
Gråsteinbiten er minst med sine maks 125 centimeter, mens flekksteinbiten kan bli opptil 180 centimeter lang. Flekksteinbiten kan bli 40 år gammel, og lever dermed dobbelt så lenge og vel så det som de to andre artene.
Steinbiten spiser for det meste skjell, snegler og krabber. De kraftige kjevene og tennene brukes til å knuse maten.
Flere studier viser at steinbiten kan være en viktig predator på kråkeboller. En nedgang i steinbitbestanden kan gi flere kråkeboller – og de i sin tur kan beite ned tareskogen.
Vi har dessverre begrenset kunnskap om steinbitbestanden i Skagerrak, det lille vi vet kommer fra fiskeriene.
I år 2000 fisket norske fiskebåter 13 tonn steinbit, men i 2013 ble det kun fisket 2 tonn. Det er ukjent om dette skyldes nedgang i bestanden eller at fiskere sluttet å fiske steinbit.
Men det er nok liten tvil om at steinbitbestanden er på et lavt nivå i Skagerrak. Steinbiten er mellom 6 og 7 år før den blir kjønnsmoden.
Dette er ganske lang tid i våre farvann, og jo senere en fisk kjønnsmodner, jo større risiko kan det være for overfiske.
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
|
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.