Torskens sæd skal bli til godsaker
Kan spermiene til torsken brukes til noe annet enn å lage nye torskebabyer? – Å jada, ifølge Nofima – de kan bli til både både mat og skjønnhetsprodukter.
Foto: Per Harald Olsen/NTNU (CC BY-SA 2.0)
Torskens sæd skal bli til godsaker
Kan spermiene til torsken brukes til noe annet enn å lage nye torskebabyer? – Å jada, ifølge Nofima – de kan bli til både både mat og skjønnhetsprodukter.
Kilde: Nofima.
– Torskemelke er dessuten for delikatesse å regne i enkelte kulinariske kretser, men det skal vi la ligge i denne omgang. Nå skal det handle om produkter av fiskens sæd ved bruk av hydrolyse, skriver Nofima i en pressemelding.
Noen sammenligner utseendet på torskesæden med hjernemasse, og konsistensen med den populære desserten panna cotta. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima
Når skreien kommer inn mot den nordnorske kysten for å gyte fra februar til april er hunnfisken full av rogn.
Den er sentral som en del av delikatessen skreimølje, og utnyttes også industrielt til kaviar, hermetikk og andre matprodukter til mennesker.
LES OGSÅ
Ikke glem at torsken er fredet
Men hanntorsken er like full av den andre bestanddelen som skal til for at gytingen skal resultere i nye generasjoner: Melke – spermiene eller sæden til fisken.
– Det har det vist seg litt mer utfordrende å finne god anvendelse for, skriver Nofima – men gjennom et forskningsprosjekt har de klart nettopp det.
Hvordan er torsken frisk som en fisk?
Prosjektet har det klingende navnet TOPP, som står for «Torskemelke: Olje og proteinprosessering». Målet er å utvikle nye, verdifulle produkter av torskemelke.
Ved hjelp av enzymer kan man splitte større proteiner til små vannløselige proteiner. Disse kalles peptider, og kan tørkes til et proteinpulver.
LES OGSÅ
Sulten torsk slukte sjøhest
– Vi skal teste peptidene fra torskemelke for helsefremmende effekter relatert til livsstilssykdommer, sier Nofima-forsker Birthe Vang, prosjektleder i TOPP.
Melke av høy kvalitet til humant konsum eksporteres til det asiatiske markedet, og restene blir brukt til ensilasje, som igjen blir til fôr.
Forsker Birthe Vang på Nofimas laboratorium med en skål torskesæd. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima
– Å utvinne nye produkter av torskemelke, vil representere en betydelig verdiøkning på råstoffet, forteller Vang.
De har med støtte fra Innovasjon Norge bygget et pilotanlegg i industriell skala med en kapasitet på to tonn restråstoff per time.
Vang mener at et vellykket prosjekt vil utvide mulighetsrommet for utnyttelse av torskemelke til humant konsum og andre verdiprodukter.
– Dette er i tråd med regjeringens bioøkonomistrategi, som har «mer bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse» som ett av tre overordnede mål, slår hun fast.
