Kamskjell (Pecten maximus) er spesielt populære hos dykkere. Nå vil havforskerne finne ut mer om hvordan det står til med kamskjellene langs kysten.

– Vi vet at i enkelte områder plukker dykkerne med seg nesten alle skjellene, sier forsker Ellen Sofie Grefsrud.





For å kunne oppnå en bærekraftig forvaltning og høsting, er overvåking av biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestands­strukturen en viktig forutsetning.

Forskerne skal derfor gjøre et dypdykk i kamskjellbestanden: Hvor mange er de, hvor store er de, hvor mye vokser de, hvor gamle er de og hvor holder de til?

LES OGSÅ

Kamskjellene i Øygarden er friskmeldt

I Trøndelag har kamskjellbestandene vært overvåket siden midten av 1990-tallet, fordi det har pågått kommersielt fiske i området.

På Vestlandet finnes det lite informasjon ut over data fra et kartleggingsarbeid som ble gjort i 2009-2011.





Selv om det er lite data vet forskerne at bestandsstrukturen til kamskjell varierer mellom geografiske områder.

På Vestlandet kan enkelte årsklasser gjøre det dårlig eller være helt borte, noe man i liten grad ser i Trøndelag og nordover.

LES OGSÅ

Smørstekte kamskjell med chilisaus

– Vi antar at dette er en kombinasjon av ferskvann i fjord- og kystvannet og lave temperaturer om vinteren, sier Grefsrud.

For å finne status i dag, har forskerne hentet prøver fra utvalgte plasser i Nordhordland. Senere skal overvåkningen flytte seg videre sørover.

Husk minstemålet på kamskjell

– På de utvalgte plassene er kamskjell samlet inn for å se hvor gamle de er, hvor store de er og hvor mye de vokser årlig, forklarer Grefsrud.

Det er dykkere fra Havforskningsinstituttet som gjennomfører den fysiske tellingen. Først teller de alle levende kamskjell i et tre meter bredt og 25 meter langt område ved hjelp av tau og en stang.

LES OGSÅ

Gresskarsuppe med kamskjell

I løpet av et dykk blir 5–6 slike områder under­søkt. I tillegg til kamskjell blir også bunntype, flora og fauna registrert.

– I tillegg plukker dykkerne alle skjellene de ser i et område, ikke bare de store. De små er også viktig for å si noe om rekruttering og utvik­lingen til bestanden, forklarer Grefsrud.





Det er nemlig ikke en enkel jobb å finne de minste skjellene. Spesielt i områder med lite biomasse av skjell.

– Dykketeamet er kjempeviktige for oss. Det er ikke mulig å gjøre denne jobben grundig nok uten den gjengen, konkluderer forskeren.

LES OGSÅ

Ikke spektakulære, men viktige

Stort kamskjell regnes for å være en varmekjær art. Modellering av vann­temperatur i perioden 1995-2020 har vist at antall dager med temp­eratur under fire grader på dypet der kamskjellene lever, er betydelig redusert etter 2000.

Dette samtidig som gjennomsnitts­temperaturen har økt.



Modelleringen er gjort i Lofoten, som regnes som det nordligste område for utbredelse av stort kamskjell.

I dette området har forskerne sett at nye bestander er i ferd med å etablere seg, noe som kan bety at kamskjellene både trekker og overlever lenger nord enn før.

LES OGSÅ

Selger du fisk og skalldyr privat?

I tillegg til at skjellene trekker nordover, ser havforskerne tendenser til at de trekker opp på grunnere områder. Før så de lite skjell grunnere enn ti meter, nå blir det mer og mer vanlig. Det gjør de også mer sårbar for fritidsfiske.

– For kamskjell er det kritisk om det er kaldere enn fire til fem grader over en lenger periode. Disse periodene blir bare kortere og kortere. Hypotesen vår er at når temperaturen i sjøen blir varmere, så trekker skjellene lenger opp. Egentlig er de klimavinnere, sier Grefsrud.





Havforskeren mener det blir spesielt viktig å følge med på hva som skjer med arten i tiden fremover, fordi det er så store endringer i havet.

I tillegg til at det blir varmere, blir havet også surere. Selv om kamskjellet er en varmekjær art, så har forsøk vist at havforsuring gir økt grad av deformiteter og redusert overlevelse hos larvene.



Dette kan påvirke rekrutteringen til bestand­ene, på samme måte som overdreven høsting. Derfor har Grefsrud en liten oppfordring til fritidsdykkerne:

– La det ligge igjen noen kamskjell etter dykketuren! På den måten legger man forholdene til rette for at bestandene kan høstes også i fremtiden, sier havforskeren.