Magasin

Til forskjell fra de fleste fisker beveger den opptil 10 cm lange pegasusfisken seg på en spesiell måte – den går på bunnen!

Det gjør den ved å bruke de store, vifteformede brystfinnene, og kryper sakte bortover bunnen. Bare av og til bruker den brystfinnene til å svømme.

Kroppen er dekket av harde beinplater, slik at fisken er innkapslet i et hardt panser som gir beskyttelse mot rovdyr.

Den grove teksturen og fargene gjør at fisken ser ut som den er dekket av skjellbiter eller sand, noe som gjør den utrolig vanskelig å få øye på.

En annen bemerkelsesverdig egenskap er at pegasusfisken skifter hud, kanskje så ofte som hver femte dag. Hele skinnet felles av i ett stykke.

Dette gjør at den holder seg ren, og blir kvitt alger og små virvelløse dyr som har festet seg på denne saktegående fisken.

Hudskiftet bidrar også til å bedre kamuflasjen fordi den nye huden kan ha andre farger og mønstre.

Pegasusfisken har ikke bare et fascinerende utseende og levesett – den har også en ganske spesiell adferd når det gjelder det annet kjønn.

I motsetning til de fleste fiskearter er pegasusfisken monogam. Når den først har funnet en make holder de to sammen, og derfor kan man ofte finne dem i par der de tøffer rundt på bunnen.

Dette sosiale særtrekket har sannsynligvis utviklet seg for å sikre at pegasusfisken skal klare å formere seg. Den er nemlig relativt sjelden, og det er vanligvis bare ett par på 325–477 m² egnet habitat.

De to fiskene parer seg gjentatte ganger, men har ikke yngelpleie. De er heller ikke stedbundne og kan flytte seg dersom tilgangen på mat er dårlig.

Enslige pegasusfisker bruker lang tid på å finne seg en partner, fordi de andre fiskene er trofaste mot sine partnere og det er langt mellom mulighetene.

Hanner og hunner kan skilles fra hverandre ved at hannene viser en blåhvit kant på brystfinnene når de blir forstyrret, muligens som et varselsignal.

Pegasusfisken har blitt observert så grunt som 3 meter, men de finnes vanligvis i sjøgressenger eller algedekte miljøer litt dypere enn dette.

De er funnet helt ned til 90 meters dyp, og lever av forskjellige små krepsdyr og børstemark som de snapper opp med den lange, rørformede munnen.

Pegasusfisken er ikke lett å finne, så neste gang du dykker på sjøgressenger eller sandbunn i Indiahavet eller det vestlige Stillehavet må du se godt etter.

Kanskje finner du en liten drage som sakte marsjerer bortover bunnen!