– Jeg har aldri sett noe lignende, sier forsker

Havforskningsinstituttet kom over en eventyrlig flatøstersbestand på Karmøy. Forsker Stein Mortensen håper bestanden kan redde den originale østersen i Europa.

– Jeg har aldri sett noe lignende, sier forsker
Denne flatøstersbestanden i Rogaland kan være genetisk unik. Foto: Øivind Strand, Havforskningsinstituttet

MARINBIOLOGI

FORSKNING



– Jeg har aldri sett noe lignende, sier forsker

Havforskningsinstituttet kom over en eventyrlig flatøstersbestand på Karmøy. Forsker Stein Mortensen håper bestanden kan redde den originale østersen i Europa.

  8. juli 2020
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
I Europa finnes det nesten ingen friske bestander av flatøsters. Parasittsykdommer gjør at de ikke kan dyrkes frem og den eneste redningen er å få tilgang på sykdomsfrie østersyngel. De finnes kun i Norden.

– Vi jobber mye med helsestatus hos flatøstersen. Det har kommet en rekke henvendelser fra prosjekter som vil re-etablere østersbestander i Nordsjøen, og da trenger de friske østers, sier forsker Stein Mortensen.

For å kunne bidra i europeisk sammenheng må østersene være sykdomsfrie og genetisk unike.

Forskere

Forsker Stein Mortensen har undersøkt østersen i området sammen med forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand.


Flatøstersen dominerer området

På Karmøy i Rogaland har forskere nylig besøkt en eventyrlig bestand med flatøsters.

– Bestanden har en mengde og tetthet jeg aldri har sett før. Det er veldig spesielt at flatøstersen dominerer hele lokaliteten, sier forsker Stein Mortensen.

Han påpeker samtidig at når det først finnes en så robust bestand, så må de også passes på. Om de viser seg å være genetisk unike, så kan de være redningen for flatøstersproblemene over hele Europa.

Skal overvåkes

– Rykker det inn et høsteteam med lettbåt i denne pollen, kan de tømme den helt for østers. Da kan andre arter overta, forklarer Mortensen. Han har nå startet et eget arbeid for å overvåke pollen for å få mest mulig data om bestanden.

FAKTA OM FLATØSTERS
Latinsk navn: Ostrea edulis
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, men vanligvis ikke mer enn 8–10 år.
Maks størrelse: Opptil 17 cm skallhøyde, vekt over enn 800 gram.
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp.
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur.
Føde: Planteplankton, bakterier, dødt organisk materiale og mikroorganismer.
Fangst: Kun små mengder vill østers høstes i Norge. Flatøstersen dyrkes i enkelte områder.

– Vi har inkludert denne bestanden i både bestandsundersøkelser og helseovervåking og samarbeider i tillegg med et nordisk prosjekt på østersgenetikk, slik at vi har riktige datasett, i tilfelle disse skal kunne brukes til dyrking i fremtiden, sier forskeren.

– Om stillehavsøstersen begynner å gyte inne i denne flatøstersbestanden tror jeg vi kan glemme å bruke disse til dyrking. Det er ikke lov å dyrke stillehavsøsters i Norge, så hvis bestandene blandes sammen vil det gjøre det vanskelig å høste partier med kun flatøstersyngel, forklarer forskeren.

Lær mer om Stillehavsøsters:



I serien «Havforskerne» kan du være med når forskerne i Flødevigen undersøker stillehavsøstersen. Den ble registrert første gang på Sørlandet i 2008. Video: Havforskningsinstituttet/YouTube




Må fjerne uønsket stillehavsøsters

Stillehavsøstersen er blitt en etablert art i norske farvann. Den kommer ikke til å forsvinne. Det er også den største trusselen mot denne pollen – utenom overhøsting.

– Er det et sted vi skal plukke vekk stillehavsøstersen er det akkurat her. Dette kan vise seg å bli mye viktigere enn den lokale badestranden, sier Mortensen.

Selv fjernet de 15 stillehavsøsters under besøket, men han tror ikke de blir kvitt arten med det første.


Gyter ikke hvert år

I pollen på Karmøy ser det ikke ut til at flatøstersen etablerer en ny generasjon hvert år – og det var tydelig at de ikke gjorde det i fjor. Men forskerne oppdaget flere store årsklasser.

– I noen år er det tydeligvis stor rekruttering. Om vi hadde klart å beskytte denne bestanden slik at det kan høstes ut livskraftig, sykdomsfri flatøstersyngel kan den få verdi langt ut over den lokale verdien den har som naturtype, sier Mortensen og legger til:

– Denne bestanden kan være en av de siste sjansene for å redde østersnæringen i Europa, som har flyttet skjell ukritisk rundt og på den måten spredd flere sykdommer.




  Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Christine Fagerbakke hos Havforskningsinstituttet. Den ble først publisert på hi.no den 7. juli 2020.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Ta dykkekurs hos Nærøydykk i sommer

    Etterspørselen etter dykkekurs har ikke vært større på flere år, og det er tydelig at mange skal ta ferien her hjemme i år. Nå kan du ta sommerkurs hos Nærøydykk fra 23.–26. juli.

ANNONSE:

ANNONSE

ANNONSE

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS