Havnespy truer Oslofjorden
Miljødirektoratet ber folk si fra om de mistenker funn av fremmedarten havnespy, som nylig ble oppdaget på Koster i Sverige. Dykkere bør være spesielt oppmerksomme.
Havnespy truer Oslofjorden
Foto: Ole Christian Meldahl/Miljødirektoratet
FREMMEDE ARTER

Havnespy truer Oslofjorden
Miljødirektoratet ber folk si fra om de mistenker funn av fremmedarten havnespy, som nylig ble oppdaget på Koster i Sverige. Dykkere bør være spesielt oppmerksomme.
  13. desember 2022
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Arten legger seg som store tepper på havbunnen, og gjør at andre dyr og planter ikke kan leve der.

– Kosterøyene ligger svært nærme Ytre Hvaler nasjonalpark, og vi er bekymret for at havnespy skal spre seg til kysten av Hvaler, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Det er havnespy overalt


Hun ber folk som ferdes langs kysten i ytre deler av Oslofjorden om å være oppmerksom på mulige forekomster av havnespy, og melde fra om de ser noe de mistenker kan være den fremmede arten.

Foreløpig er det oppdaget havnespy i fem havneområder i Norge, alle på Vestlandet. Den fremmede arten dekker store områder rundt brygger og kaianlegg, men er også funnet i tareskog og andre naturlige habitat.

Hva hvis du finner havnespy?


Havnespy er beige-oransje, og vokser som en matte på steiner, berg, tau, brygger og andre materialer. Overflaten ser glatt ut, men den er ru å kjenne på.

Hvis du mistenker å ha kommet over havnespy oppfordres du til å rapportere funnet i Artsdatabankens rapportsystem for arter i Norge, Artsobservasjoner.no.

Nye tiltak mot havnespy


Hvis du ferdes i områder der det kan være havnespy kan du gjøre noen enkle tiltak for å redusere risikoen for å spre arten videre:

  • Det viktigste du kan gjøre for å hindre spredning av havnespy er å sjekke båten din og annet utstyr jevnlig, og rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen over lengre tid. Godt vedlikehold vil i stor grad hindre organismer som havnespy å feste seg.
  • Unngå å fiske og sette teiner i områder med havnespy. Vær ekstra oppmerksom hvis du ferdes i områder der du vet at arten finnes.
  • Finner du havnespy på båten eller utstyr så fjern dette på land. Havnespy dør hvis det tørker ut eller legges i ferskvann.


Overvåker kysten av Ytre Hvaler


Etter at havnespy ble funnet på Koster har Miljødirektoratet og Havforsknings­instituttet tatt miljø-DNA-prøver flere steder langs kysten av Ytre Hvaler.

DNA-prøvene vil vise om det er spor av havnespy i vannet, og er derfor en indikasjon på om arten har spredt seg til Hvaler. Resultatene skal komme kommer før jul.

Ytre Hvaler

Foto: Pernille Stensli/Miljødirektoratet


– Får vi noen positive prøvesvar vil vi følge opp med undersøkelser i felt for å dokumentere tilstedeværelsen av havnespy, sier Ellen Hambro.

Miljø-DNA har også tidligere blitt brukt til å kartlegge havnene med størst risiko for innførsel av fremmede arter. Der ble Oslofjorden identifisert som en av områdene med størst risiko.

LES OGSÅ
Forsker på havnespy i Haugesund


Vitenskapskomiteen for mat og miljø har i år jobbet med en risikovurdering av havnespy. Basert på deres anbefalinger jobber Miljødirektoratet sammen med Havforsknings­instituttet for å undersøke tiltak og metoder som kan fjerne arten.

– Foreløpig har vi ikke metoder for å fjerne havnespy permanent fra områder der arten har etablert seg. Fokuset nå er derfor å begrense spredning i størst mulig grad, sier Hambro.

Flere fremmede arter truer Oslofjorden


Etter aktsomhetsplikten i Naturmangfoldloven har de som er ansvarlig for aktiviteter i områder med havnespy en plikt til å begrense risikoen for at det sprer seg.

Dette kan for eksempel være hvis man eier en fritidsbåt som ligger i et område der havnespy er funnet.



Miljødirektoratet setter nå i gang en kartlegging for å få enda bedre oversikt over hvor og i hvor stor grad havnespy har spredt seg.

Aktsomhetsplikten gjelder også kommersielle aktører. For mer informasjon og tiltak kan kommersielle aktører kontakte Sjøfartsdirektoratet.

Kilde: Miljødirektoratet

Opprinnelig publisert 01.12.2022



ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Dykk i verdens kraftigste malstrøm

    Saltstraumen byr på noen av de heftigste dykkeopplevelsene som finnes – ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er ganske enkelt noe eget med verdens sterkeste malstrøm.

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Legg dykketuren til Flåm og Begonia

    Et dykk på vraket av D/S Begonia kombinert med unike smaksopplevelser på Ægir Bryggeri i Flåm blir virkelighet når Flåmsbrygga Hotell tilbyr turer til vraket.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS