Overfiske, klimaendringer og forurensing har ført til en eksplosjon i mengde av kråkeboller, som igjen fører til overbeiting av tareskogene langs norskekysten.

Tareskogene er grunnlaget for det marine økosystemet, og en viktig ressurs for naturlig lagring av karbon og planetens evne til å kjøle seg ned.



Kråkebollene er et større problem i de nordlige strøkene av Norge, men de finnes overalt og det er mange av dem – opptil 45 stk. per kvadratmeter.

De piggete tarespiserne trives på hardbunn og tareskogen finnes på mellom null til tjue meters dyp der det er gode strømforhold.





Undervannsdugnaden i Tromsø som arrangeres av Tarevoktere har allerede resultert i tilbakekomst av tareskog i et testområde på rundt 70 kvadratmeter.

Frivillige dykkere har månedlig fjernet og knust kråkeboller, og dette har gitt resultater. Nå håper Tarevoktere å ekspandere arbeidet ytterligere.



For å redde tareskogen vil de ha med seg dykkerklubber i nord på en undervannsdugnad. I Nordland og Troms-Finnmark finnes det 36 dykkerklubber.

– Hvis klubbene hadde ryddet kråkeboller i et område på for eksempel 70 kvadratmeter hver måned, kunne vi sammen restaurert et område med tareskog på cirka 2.500 kvadratmeter, sier Stine Skalmerud, marinbiolog fra Tarevoktere.





Dette ville lokalt gitt en boost for naturmangfold i form av tilbakekomst av utallige organismer og viktige fiskearter.

– I dag dekker kråkeboller rundt 5.000 km² av norskekysten, og hvis det blir restaurert tilbake til tareskoger vil det årlig gi økonomiske fordeler på 83,6 milliarder dollar, sier Skalmerud.

LES MER

Restoring Norway's Underwater Forest

Tallet er et estimat basert på fiskeriproduksjon, næringssyklus og karbonlagring basert på NIVA-rapporten Restoring Norway's Underwater Forest.

– Det er sannsynlig å tro at det finnes flere faktorer som kan føre til ytterligere økonomiske fordeler, sier Stine Skalmerud.







Tarevoktere baserer sin kunnskap om tareskogen fra forskning og data fra blant annet pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen hvor havbunnen i tre utvalgte er områder kartlagt i detalj av Havforskningsinstituttet, NGU og Kartverket.

Kartene gir tilgang til data om dybde, strømforhold og bunntype som gir god informasjon i arbeidet med å lokalisere nye kråkebolle-områder.

LES OGSÅ

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

– Marine grunnkart er et flott hjelpemiddel i arbeidet med å lokalisere nye områder der det potensielt kan være mye kråkeboller, og dermed gode muligheter for tare å gjenetablere seg, sier Skalmerud.

Hun forteller at faktorer som dybde, strøm og bunntype er en god kombinasjon av informasjon som gjør arbeidet lettere.



I tillegg til karbonlagring er såkalt «blå skog» viktig for å opprettholde balansen i økosystemene, som oppvekstområder og leveområder for en rekke ulike arter.

– De fantastiske tareskogene våre er helt avgjørende for å kunne opprettholde et stort mangfold av liv, sier Fredrik Myhre, som er marinbiolog og leder for havteamet i WWF Verdens naturfond.

Fra problemer til ressurser?

Myhre forteller at tareskogen også er en av de viktigste karbonbinderne i havet, og at det derfor er svært viktig at vi tar vare på undervannsskogene langs norskekysten.

Ifølge tall fra NINA binder tareskogene langs norskekysten over 13 millioner tonn CO2 i året. Det tilsvarer rundt en fjerdedel av de norske CO2-utslippene hvert år.



Gründerselskapet Fiskher ønsker å videreutvikle fiske-appen sin med kråkeboller i utvalget. Fiskher vant geodataprisen i 2021 for beste app, som gir fritidsfiskere i Norge tilgang til gode fiskeområder.

Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har selskapet kartlagt hele norskekysten og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere. Algoritmene for kunstig intelligens kan også brukes for andre marine arter som kråkeboller.





– Teknologien gir oss muligheter til å samle data på hvor man fisker hva, artenes utbredelse og kondisjon, nye arter og så videre. Dette kan også gjøres med annet marint liv – som kråkebolla, sier daglig leder Trond Are Gjøne i Fiskher.

– Ta bilde av fangsten, så ordner utvidet virkelighet, kunstig intelligens og annen automatisk datainnsamling resten. Innsamling av data om kråkebolla kan gjøres på en enkel måte, sier han.


1