Fra problemer til ressurser?
På land er det nå en selvfølge at vi kildesorterer avfall, som dermed er gått fra en belastning til en ressurs. Nå er det på tide å få til det samme langs kysten. Den uønskede biomassen langs kysten kan bli verdifull på land.
Fra problemer til ressurser?
Milliarder av kråkeboller har beitet ned store arealer med tareskog i Nord-Norge. Økt høsting og utnytting av kråkeboller kan bidra til å få tareskog tilbake, skriver NIVA-forskerne. Foto: Ratha Grimes (CC BY 2.0)
KRONIKK

Fra problemer til ressurser?
På land er det nå en selvfølge at vi kildesorterer avfall, som dermed er gått fra en belastning til en ressurs. Nå er det på tide å få til det samme langs kysten. Den uønskede biomassen langs kysten kan bli verdifull på land.
  Av Hartvig Christie, seniorforsker NIVA og Christian Vogelsang, seniorforsker NIVA
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Vi som jobber med miljøet langs norskekysten har i flere tiår vært kjent med og varslet om en rekke utfordringer som ennå ikke er tatt tak i.

Problemene er i stor grad kartlagt og utredet, og det er dokumentert omfattende og nasjonale tap av naturverdier og økosystemtjenester. Mange av disse problemene kan bli til ressurser.

LES OGSÅ
Havforskere roper varsku


Det har allerede kommet gode løsningsforslag. Om de får utvikle seg, basert på kunnskap, vil det bli lettere å sette i gang tiltak. Her er noen konkrete eksempler på hvor det er nødvendig å sette inn tiltak:

Klimaendringene fører til endringer i avrenning fra land, og flere partikler formørker kystvannet. Dette forsterkes av overgjødsling (eutrofiering), som fører til algeoppblomstringer i de frie vannmassene. Overgjødsling forårsaker også trådalgevekst som kveler tang, tare og ålegras.

Milliarder av kråkeboller har beitet ned store arealer med tareskog i Nord-Norge. Samtidig blomstrer fremmede arter opp og overtar plassen til vår naturlige flora og fauna.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?


La oss bli inspirert av gründere og forskningsmiljøer som er i gang med utvikling av kreative løsninger: Mens landbruket sliter med å få nok kunstgjødsel, sliter deler av kysten med overgjødsling.

Med mer ressursutnyttende kloakkrenseanlegg, bedre opptak og resirkulering av utslipp fra landbruk og fiskeoppdrett, vil det som skaper problemer langs kysten bli til attraktive gjødsel- og jordforbedringsprodukter til landbruket, eller det kan omdannes til biogass.

Da nærmer vi oss den marine sirkulærøkonomien.

Det som skaper problemer langs kysten kan bli til attraktive gjødsel- og jordforbedringsprodukter til landbruket, eller det kan omdannes til biogass.


I prosjektet ALGECO dyrker vi opp mikroalger på gjenværende nitrogen og fosfor i avløpsvann fra VEAS’ renseanlegg og på CO2 fra ulike prosesser på anlegget.

Algebiomassen er tenkt benyttet som substrat i biogassproduksjonen og videre som jordforbedringsmiddel. Biomassen er også tenkt testet som substrat i pyrolyseforsøk, med produksjon av blant annet biokull.

Dyrking av tare, som i dag er en gryende næring, kan fjerne næringssalter fra kystvannet og redusere havforsuringen. Forskning tyder på at dette er en miljøvennlig næring.

Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden


Det forskes også på hvordan tare i noen grad kan erstatte langtransportert fôr, som soya fra Brasil, og ytterligere bidra til en sirkulær økonomi og sirkulering av både fôr og næringssalter i landbruk og fiskeoppdrett.

Tare i fôr vil redusere metanutslipp fra storfe, og tare kan være råstoff for produksjon av plasterstatninger.

I Viksfjord i Larvik kommune ble det i noen år drevet høsting av problematisk vekst av trådalger. Trådalgene ble brukt til jordforbedring i landbruket, med støtte fra Statsforvalteren.

LES OGSÅ
– Altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord


Da støtten tok slutt, ble deler av fjorden, som er inkludert et naturreservat, igjen helt gjengrodd av trådalgene, populært kalt lurv.

Lurv sprer seg nå raskt langs kysten. Med smarte løsninger kan vi samle opp lurven for å redde miljøet på særlig utsatte kystområder.

Om vi finner måter å bruke den på, som det nevnte eksempelet jordforbedring, kan lurven gå fra å være en utfordring for havet til en del av løsningen på land. Om det ikke blir kommersielt lønnsomt i starten, er det i alle fall lønnsomt for kystnaturen og samfunnet.





Algene inneholder næringssalter, nitrogen og fosfor, som kan tilføres landbruksjorda, eller tilbakeføres – om de har fått næring fra avrenning fra landbruket, som tilskudd til annen gjødsel.

Filtrerende dyr som blåskjell og sjøpung renser opptil 2–3 liter vann i timen. Dette er dyr som dyrkes på tau eller andre strukturer i vannmassene.

Rensingen de utfører kan avbøte formørkningen i kystvannet og uønskete algeoppblomstringer. Disse dyrene vokser raskt og bør høstes før de dør og synker ned på sjøbunnen.

Dyrking av tare kan fjerne næringssalter fra kystvannet og redusere havforsuringen.


Blåskjell vet vi er god mat, men de kan også, sammen med sjøpung, være gode kilder til protein, omega 3 og kalk i fôr.

Som fôr vil disse være langt mer bærekraftige enn langtransporterte ingredienser. Sjøpung har dessuten et ytre hudlag som skal være bedre egnet i tekstilindustrien enn eksempelvis bomull.

Det har i over 40 år vært pekt på problemer med kråkeboller som beiter ned de rike tareskogene i nord.

Taredyrking: Trolig lavere miljørisiko enn oppdrett


Med erfaringsbakgrunn på både kråkeboller og tareskog, bistår NIVA nå gründervirksomheter som vil høste og utnytte kråkeboller og samtidig bidra til å få tareskog tilbake.

Med milliarder av kråkeboller langs tusenvis av kilometer med kystlinje, er det ingen fare for at ressursene skal ta slutt med det første.

Det har nå også dukket opp nye kråkebolleinvasjoner i Vestlandsfjordene. Kråkebollerogn har lenge vært en delikatesse, og nå utvikles alternative bruksområder fra dette piggete skadedyret.

LES OGSÅ
Åpner for taretråling i Nordland


Mye av problemet med manglende framdrift kan være vårt høye lønns- og kostnadsnivå og mangel på lønnsomhet ved satsing i for liten skala.

Det kan, som med blåskjell og den introduserte stillehavsøstersen, utnyttes som fôr og jordforbedring, både med bruk av kalkskallet, protein og annet organisk materiale.

Det forskes også på mer høyverdige produkter innenfor farmasi og kosmetikk.

Har du prøvd kråkebolle?


Disse mulighetene er ikke alle av ny dato. Men nye teknologiske løsninger, sammen med dagens situasjon med redusert naturmangfold og klimaproblematikk, kan gi grunnlag for en økt satsing både for å avbøte konkrete miljøproblemer og skape nye bærekraftige næringer.

Man utnytter også ressurser lavt i næringskjeden, noe som er et satsingsområde med dagens gryende ressursknapphet.

Mye av problemet med manglende framdrift kan være vårt høye lønns- og kostnadsnivå og mangel på lønnsomhet ved satsing i for liten skala.



Det finnes flere tverrfaglige utfordringer som må løses i verdikjeden fram til ferdig produkt. Vi miljøforskere i NIVA er ikke eksperter på alle fagfelt som behøves, særlig innen teknologi og produktutvikling.

Men vi har kunnskap som gjør det mulig å restaurere degradert natur og samtidig legge grunnlaget for nye næringer, på naturens og økosystemenes premisser.





ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Nudibranch Safari på Gulen i mars

    Nakensneglesafarien på Gulen Dykkesenter har vært arrangert siden 2010, og i mars er det igjen klart for workshop med dykkere, UV-fotografer og eksperter. Bli med du også!

ANNONSE:

Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Nitrox – det nyttigste emnekurset?

    Sertifikatet PADI Enriched Air Diver og nitrox som pustegass gir deg lengre bunntid og bedre sikkerhetsmargin. Ta det populære kurset hos Halden Dykkersenter i februar!
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS