Pigghåen – vår vanligste hai
Millioner av pigghå svømmer rundt i Nordøst-Atlanteren, men det er ingen grunn til bekymring: Den spiser hovedsakelig andre fisker som torsk og sild – dykkere står ikke på menyen.
Pigghåen – vår vanligste hai
HAVETS SKUMLESTE

Pigghåen – vår vanligste hai
Millioner av pigghå svømmer rundt i Nordøst-Atlanteren, men det er ingen grunn til bekymring: Den spiser hovedsakelig andre fisker som torsk og sild – dykkere står ikke på menyen.
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
De svakt giftige piggene og det grove, sandpapiraktige skinnet gjør at pigghåen ikke alltid er populær hos fiskerne.

Pigghå danner dessuten store stimer, og hvis man først får pigghå i fangstene er det lett for at det blir store mengder.

Pigghå



Store fangster var gunstig for fiskerne den gangen det var lov å fiske pigghå, men kan være et stort problem nå som direkte fiske er ulovlig.

Siden stimene består av samme kjønn og størrelse, kan fangst av store stimer med gravide hunner gjøre et tilsvarende stort innhugg i fremtidens nyfødte yngel.

LES OGSÅ
Pigghå førte til lakserømming


Pigghåen har en levetid på 25 år, og hunnene blir sent kjønnsmodne. Etter at de har gått gravide i to år føder pigghåhunnene et fåtall (7–15) levende unger før de starter med neste kull.

Det gjør at produksjonen er lav, og pigghå er, i likhet med mange andre haiarter, betraktet som spesielt sårbar for overbeskatning.





Imidlertid kan pigghåen ta seg opp igjen etter overfiske, men gjenoppbygging er sterkt avhengig av hvilke deler av bestanden som beskattes.

Pigghåen er å finne fra Biscaya i sør til Barentshavet i nord. Den nordøstatlantiske pigghåbestanden har vært svært stor og gitt grunnlag for et verdifullt fiskeri i mer enn hundre år.

LES OGSÅ
Nærkontakt med haier på Reve


Fisken ble inntil nylig mye brukt som matfisk i Storbritannia og Tyskland, og mellom 1950 og 1990 ble det rapportert inn fangster på flere titalls millioner pigghåer hvert år.

Dette fisket var ikke bærekraftig, og i 1990 var bestanden redusert til 20 prosent av størrelsen like etter andre verdenskrig.



Siden har fisket avtatt betydelig, og særlig i de siste årene er det innført strenge reguleringer.

I nyere tid har fangstområdene flyttet seg nordover, og fiskere langs kysten av Sør- og Midt-Norge melder om store fangster.



Det er usikkert hvilken betydning våre farvann har for bestanden nå for tiden, men mye tyder på at pigghåen i stor grad føder ungene sine her.

Det er vanskelig å måle bestanden, men etter at pigghåen ble fredet i Norske farvann er det god grunn til å regne med at den er økende.

Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.




ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Bryggelys øker sikkerheten i havna

    En ny serie bryggelys fra Wee Marine AS skal øke sikkerheten i havneanlegg. Ett års utvikling ligger bak serien, som har fått navnet No1. Lysene er konstruert for å tåle store påkjenninger – og for å redde liv på mørke dager og kvelder.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS