Dykking RSS

– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.

– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag, og den kan helt klart stresses, legger hun til.

Ny bok om taskekrabben

Det regnes som dyreplageri å rive av klørne eller beina på en krabbe, og det er ifølge dyrevernloven forbudt å brekke av klørne til en levende krabbe.

Den beste måten å ta livet av en krabbe, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.



Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det limbiske systemet i hjernen, og dette mangler hos krabben. Derfor er det umulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.

Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner.

LES OGSÅ

Brekker du av klørne på krabbene? Det er ikke lov

Dersom krabbene føler seg truet vil de enten gå i forsvarsposisjon eller vise en mer aggressiv adferd.

Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og merke det som ubehagelig dersom de mangler nødvendige kvaliteter for å opprettholde funksjoner eller overlevelse. Skader i seg selv er svært stressende.

– De som overlever store skader vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.

Går i dypet for å oppnå fordeler i krabbekrigen

Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter fast, kan de kaste sine egne bein og klør. Dette kalles autotomi, og er en naturlig forsvarsreaksjon.

– Når krabbene slipper klørne på egenhånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier van der Meeren.

LES OGSÅ

Anbefaler økt minstemål på krabber

– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager, forteller hun.

Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.

– Krabbene har en fantastisk evne til å regenerere tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det «gjør ikke noe» om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.



Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg, og miste muligheten til å kjempe om en make.

Derfor skal man ikke rive av klørne eller beina på krabben, og dette gjelder naturligvis dykkere og fridykkere på lik linje med hobbyfiskere og andre.