– Ikke riv klørne av krabbene
Forsker Gro van der Meeren mener det er en misforståelse at det ikke er så farlig at krabben mister noen klør og bein. – Den vil sulte og blø i hjel om de kastes på sjøen, sier hun.
– Ikke riv klørne av krabbene
KRABBER

– Ikke riv klørne av krabbene
Forsker Gro van der Meeren mener det er en misforståelse at det ikke er så farlig at krabben mister noen klør og bein. – Den vil sulte og blø i hjel om de kastes på sjøen, sier hun.
  24. juli 2021, av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.

– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag, og den kan helt klart stresses, legger hun til.

Ny bok om taskekrabben


Det regnes som dyreplageri å rive av klørne eller beina på en krabbe, og det er ifølge dyrevernloven forbudt å brekke av klørne til en levende krabbe.

Den beste måten å ta livet av en krabbe, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.

Vil unnvike truende omgivelser


Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det limbiske systemet i hjernen, og dette mangler hos krabben. Derfor er det umulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.

Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner.

LES OGSÅ
Brekker du av klørne på krabbene? Det er ikke lov


Dersom krabbene føler seg truet vil de enten gå i forsvarsposisjon eller vise en mer aggressiv adferd.

Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og merke det som ubehagelig dersom de mangler nødvendige kvaliteter for å opprettholde funksjoner eller overlevelse. Skader i seg selv er svært stressende.

– De som overlever store skader vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.

Går i dypet for å oppnå fordeler i krabbekrigen


Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter fast, kan de kaste sine egne bein og klør. Dette kalles autotomi, og er en naturlig forsvarsreaksjon.

– Når krabbene slipper klørne på egenhånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier van der Meeren.

LES OGSÅ
Anbefaler økt minstemål på krabber


– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager, forteller hun.

Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.

– Krabbene har en fantastisk evne til å regenerere tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det «gjør ikke noe» om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.



Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg, og miste muligheten til å kjempe om en make.

Derfor skal man ikke rive av klørne eller beina på krabben, og dette gjelder naturligvis dykkere og fridykkere på lik linje med hobbyfiskere og andre.

FAKTA OM KRABBE
Taskekrabben (Cancer pagurus) tilhører gruppen tifotkreps, som igjen er et ledddyr. Felles for disse er at de har et ytre skjelett som har en kombinert funksjon: Smittebarriere, muskelfeste og forsvar mot skader.

  • Krabbene puster med gjeller
  • Veksten skjer gjennom skallskifte, siden skallet i seg selv er et solid panser
  • Det nye skallet blir fort hardt etter at krabben trekker seg ut av det gamle skallet, men i disse få dagene er de svært sårbare for å bli spist av rovdyr
  • Hunnkrabbene parrer seg umiddelbart etter skallskifte, før skallet blir hardt – ellers får ikke hannen ført spermpakkene inn i egglederne
  • Musklene styrer bevegelse av skallet, hjerte og tarm
  • Nervesystemet til krabben er bygget opp av to store nerveknuter i kroppen og i hjernen, og herfra strekker nervene seg ut i kroppen
  • Hjernegangliet er det mest sammensatte gangliet, med mottak, prosessering og samordning av sanseinntrykk
  • Lukt og smak er noen av de viktigste sansene til krabbene
  • De bruker lukt, lys, strøm og magnetisme for å kunne vandre i riktig retning


Kilde: KRABBEN (ISBN 9788230021903) av Astri Woll og Snorre Bakke og Gro van der Meeren.
Les mer om krabben her: www.hi.no/hi/temasider/taskekrabbe

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Christine Fagerbakke. Den ble først publisert på hi.no den 21. juli 2020.


ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Reise: Dusinet fullt i Rødehavet

    DykkeBazaar tilbyr nå i samarbeid med Aggressor Fleet en fantastisk reise: Dykkeplanen er en nesten usannsynlig ønskeliste med de beste vrakene i Rødehavet.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis webinar om nattdykking

    Vil du komme i gang med nattdykking eller lære mer om emnet? Frivannsliv holder gratis webinar og forteller om anbefalt utstyr, ulike lyktmodeller, nattjakt og mye mer.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS