Har du sett klamremaneten?
Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om den lille klamremaneten Gonionemus vertens. Hvis du har observert den vil hun gjerne høre fra deg.

Klamremanet, Gonionemus vertens. Foto: Christian Skauge
Har du sett klamremaneten?
Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om den lille klamremaneten Gonionemus vertens. Hvis du har observert den vil hun gjerne høre fra deg.
11. august 2022
Til tross for alderen er det mye vi ikke vet om maneter. En av dem som vil vite mer er forsker Tone Falkenhaug på Havforskningsinstituttet.
Hun er spesielt interessert i klamremaneten, Gonionemus vertens.
– Særlig når det gjelder maneter, er dykkeobservasjoner av stor verdi. Det blir ikke helt det samme å fange disse skjøre dyrene med trål og håv, sier hun til Dykking.
Klamremaneten har en svært spesiell måte å bevege seg på: Den svømmer noen kraftige tak, før den sprer tentaklene og flyter urørlig i vannet. Video: Vichigh Marine/YouTube
Har vært i Norge i 100 år
Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet.
Den er registrert så langt nord som på Andøya i Troms, men mange dykkere har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en sjeldenhet.
Tidligere het maneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har den endret navn til Gonionemus vertens.
I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert.

LES OGSÅ
10 ting du ikke visste om maneter
Vil gjerne ha vevsprøver
– Det vi lurer på nå, er om det har skjedd en ny introduksjon de siste årene, av en ny «populasjon». Vi er derfor interesserte i vevsprøver for å analysere DNA. Dersom noen i dykkemiljøet vil hjelpe med dette er det kjempefint! Maneten må i så tilfelle fikseres på ren sprit, sier Falkenhaug.

Glassmaneter i akvariet i Genova. Foto: Christian Skauge
Hvis du ser klamremaneten er det altså bare å sørge for å få tatt noen fine bilder av den, før du forsiktig samler den inn i en plastpose eller ved hjelp av en tom halvlitersflaske av plast.
Har du ikke sprit tilgjengelig kan maneten til nød legges i en ren plastpose og fryses snarest mulig, før du kontakter Tone Falkenhaug på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Bor du i Bergen kan du også oppbevare maneten levende i sjøvann og levere den direkte til Havforskningsinstituttet.

Å se kronemaneten Periphylla periphylla under vann er en fantastisk opplevelse (fotomontasje).
Udødelige og giftige
Vi har mange spennende arter av maneter i norge, og det er langt mer å lete etter enn brennmaneten – som jo dykkere stort sett prøver å unngå. Har du sett begermanet, kompassmanet eller kronemanet?
Selv om manetene ikke har skjelett, blod, hjerte eller hjerne er de svært fascinerende og ganske avanserte. Noen av dem er udødelige og kan til og med kan snu aldringsprosessen!
Lær mer om maneter:
Video: NatGeo WILD/YouTube
Dugnad for Havet
Har du funnet noe du tror er en fremmed art, eller noe du ikke vet hva er for noe? Havforskningsinstituttet vil gjerne ha rapporter om fremmede arter, uvanlige funn og sjeldne fiskearter. Siden dykkerne har en unik mulighet til å oppdage nye marine arter kan nettopp dine observasjoner være av stor verdi!
Les mer på www.dugnadforhavet.no
Opprinnelig publisert 03.11.2020