Atlantisk blåfinnet tunfisk, Thunnus thynnus er den største av de 15 artene tunfisk som finnes i verden. Den kan bli opptil 4,6 meter lang og veie nesten 700 kilo.

Her hjemme kalles den ofte for makrellstørje, og er en rask svømmer som er målt til hele 66 kilometer i timen.



Arten finnes som navnet tilsier i Atlanterhavet, og er utbredt fra Mexicogolfen, nord til Island og Norge. Den er også vanlig i Middelhavet. Andre tunfiskarter finnes over hele verden.

Tunfisk er svært etterspurt og utsatt for overfiske som truer bestanden. Fisken er viktig for svært mange land økonomisk og er en viktig kilde til mat. Det viktigste med dagen er å fremme systemer for å sikre fiskebestander.





Det var tidligere mye tunfisk i norske farvann, og det ble drevet et omfattende fiske etter «størje». Dessverre ble det tatt for mye, og tunfisken forsvant nesten helt fra våre kyster i flere tiår.

De siste årene har den begynt å dukke opp igjen, og det er åpnet for et begrenset fiske. Mye av fangsten gjøres i samarbeid med havforskere, slik at man skal få en bedre oversikt over bestanden og forvaltningen.



I 2023 er kvoten på 383 tonn, inkludert 15 tonn som er overført fra 2022. Det er også åpent for rekreasjonsfiske for dem som har adgang til å delta i merk-og-slippfisket.

Den internasjonale kvoten er på 40.570 tonn, til tross for at makrellstørja er oppført som utrydningstruet på IUCNs rødliste.





Tunfisk er spesielt ettertraktet til sushi, og den blåfinnete atlantiske tunfisken regnes som den aller beste.

En fisk på 278 kilo ble solgt for utrolige 3,1 millioner dollar på auksjon i Tokyo i januar 2019 – en kilopris på nesten 120.000 kroner.

Flere steder i verden drives det oppdrett av tunfisk, blant annet på Malta og i Australia. Praksisen er omstridt, spesielt fordi mange haier og delfiner dør når de blir fanget i de enorme nettene.