Ingen vrak er blitt så godt utredet som ubåtvraket ved Fedje. Fra å være et risikoprosjekt knyttet til heving, har flere rapporter nå konkludert med at det er forsvarlig å heve og pekt på stadig større risiko ved å la ubåten ligge.

Det nye i den siste rapporten er vektleggingen av at eksplosiver om bord kan selvdetonere og sprenge. En slik selvantenning kan gi katastrofale følger, dersom det også fører til at kvikksølvet som ligger lagret om bord blir sprengt sønder og sammen.



Ubåten U-864 ved Fedje hadde 70 tonn kvikksølv, ammunisjon og torpedoer om bord da den ble senket. Hvor mye som ligger igjen i vraket, vet ingen, men flasker som er funnet utafor vraket har vist at rustangrepene er omfattende og at det haster med å finne en løsning.

Når vi mener den nå bør heves, er det særlig faren for at eksplosiver kan selvantenne. Noe som vil medføre katastrofale følger.

En eksplosjon kan føre til at store mengder kvikksølv kommer ut i kyststrømmen som renner nordover langs norskekysten. At kvikksølvet er tyngre enn sjøvann og vil falle fort til bunnen, hjelper lite på hva en slik hendelse vil medføre av lokal og regional forurensning.

Økonomisk vil en slik hendelse føre til umiddelbar stopp i eksporten av laks fra dette området, og trolig fra områder langt nord for Fedje. Det samme ville vært tilfelle for eksporten av villfisk fra dette området.



Økonomisk vil en slik hendelse føre til umiddelbar stopp i eksporten av laks fra dette området, og trolig fra områder langt nord for Fedje. Det samme ville vært tilfelle for eksporten av villfisk fra dette området.

Konsekvensene av en slik hendelse er langt større enn den beregnede kostnaden knyttet til hevingen. Staten har til nå brukt rundt 300 millioner kroner på kvikksølv-ubåten. Prisen for å sikre den kan ende på 1,7 milliarder kroner. Forskjellen i pris er ikke stor enten det er snakk om tildekking eller heving.

Med den nye kunnskapen om faren for eksplosjoner, er heving eneste farbare vei. En tildekking vil ikke hindre sjøvannet fra å arbeide med eksplosivene.



Vi har i dag en samferdselsminister med ansvar for kystfarledene fra et parti som i opposisjon var høye og mørke i sine krav om heving av ubåten. Etter å ha kommet i regjering har Fremskrittspartiet i stadig større grad gjemt seg bak vurderinger til Kystverket, som tidlig låste seg til en løsning med tildekking av vraket.

Til nå har argumentene fra det holdet vært at risikoen med å heve har vært for stor. Stemmer det at heving av last nå kan gjennomføres med en lavere miljørisiko enn det Kystverket har vurdert i sin utredning i 2014, bør denne løsninga velges.

Kystverket har vurdert en fare for at flaskene med kvikksølv korroderer og lekker ut. Faren for eksplosjon er til nå ikke vurdert. Dette er et forhold som må vurderes, da en tildekking ikke vil minske risikoen for en slik hendelse.