Norske havområder blir surere
Norske hav har blitt nesten 30 prosent surere de siste 40 årene. Årsaken til dette er menneskeskapte CO2-utslipp, viser en rapport utført for Miljødirektoratet.
Norske havområder blir surere
Et surere hav får konsekvenser for mange dyregrupper. Foto: Christian Skauge
MILJØ

Norske havområder blir surere
Norske hav har blitt nesten 30 prosent surere de siste 40 årene. Årsaken til dette er menneskeskapte CO2-utslipp, viser en rapport utført for Miljødirektoratet.
  3. april 2022
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Norske havområder blir surere, og økte CO2-utslipp fører til at endringene skjer fortere enn tidligere antatt. Dette kan få store konsekvenser for marine økosystemer.

Dette viser en ny rapport som sammenstiller resultater fra en analyse av de nordiske havene i perioden 1981–2013, skriver Miljødirektoratet.

Korallrev

Menneskeskapte CO2-utslipp gjør havet surere. Dette kan få store konsekvenser for marine dyr og alger i norske havområder, som kaldtvannskoraller og krabber. Foto: Erling Svendsen


Rapporten er basert på en studie utført av Fransner med flere (2022) og en evaluering av trender i havforsuring i nordiske hav. Rapporten er laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Rapporten viser at menneskeskapte utslipp har ført til at havet blir surere, og at det skjer raskere enn før. Dette kan ha svært negative konsekvenser for blant annet korallrev, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

LES OGSÅ
Havnespy har spredt seg nordover


I tillegg viser rapporten hvordan havforsuring har endret seg i Nordsjøen og Skagerrak, hvor mye av karbonet i de norske havområdene som stammer fra menneskeskapte utslipp av CO2, og hvordan dette innholdet har endret seg i perioden 1981 til 2019.

For første gang har en studie brukt både historiske og nye data til å analysere hvordan havforsuring har endret seg i alle norske havområder over en periode på nesten 40 år.

Prøvestasjoner

Kart over tilgjengelige stasjoner (rosa) i de nordiske hav. Svarte bokser viser områder der trender er studert. FS = østre Framstredet; GS = Grønlandshavet, BSO = Barentshavsåpningen; IS = Islandshavet; NB = Norskebassenget; LB = Lofotenbassenget; NS = Nordsjøen; SR = Skagerrak. Kartet er modifisert fra Fransner mfl. (2022).


Dette inkluderer Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet («de nordiske hav»), i tillegg til Barentshavsåpningen. I tillegg har forskerne modellert havforsuring i norske havområder i perioden fra før den industrielle revolusjon (1850) og fram til 2100.

CO2 gjør havet surere


Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger, vil mer tas opp i havet.

Dette bidrar til å dempe den globale oppvarmingen, men opptak av CO2 gjør også at pH-verdien i havet synker og havet blir surere.

LES OGSÅ
Surt hav er ikkje sexy!


– Siden starten på den industrielle revolusjonen har opptaket av CO2 i havet økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. Vi ser her en tydelig sammenheng mellom økte utslipp av CO2 og mye av pH-endringen, sier Hambro.

Havet tar opp mer CO2 jo kaldere vannet er, noe som gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring.

pH-verdien i de nordiske hav har sunket siden 1981 på nesten alle dyp og regioner som er undersøkt i rapporten.

Havforsuring

Kart som viser pH-verdi og karbonatmetning i overflaten fra førindustriell tid (1850–1879), dagens verdier (1980–2005) og forskjellen mellom de to periodene.


I løpet av de 39 årene fra 1981 til 2019 ble vannoverflaten i de nordiske hav ca. 29 prosent surere. Til sammenlikning ble havet cirka 12 prosent surere i de 130 årene fra 1850 til 1981.

I tillegg har forskerne bak rapporten beregnet at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.

Problemer for marint liv


Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk.

Dette gjelder for eksempel kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?


Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett.

Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter.



Rapporten viser at karbonatnivået på 1.000–2.000 meters dyp i de norske havområdene nå er urovekkende lavt. I framtiden vil slike lave karbonatnivåer også opptre på grunnere vann og utgjøre en reell trussel for korallrev i norske farvann.

– For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro.



Kilde: Miljødirektoratet


ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

IANTD tilbyr opplæring på alle nivåer fra nybegynner til avansert teknisk nivå. Organisasjonen var først ute med forskjellige kurs i teknisk dykking på 90-tallet. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr IANTD-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Dykk med Prodykk på tirsdager

    Har du lyst til å dykke litt oftere, men mangler buddy? Eller har du akkurat tatt kurs og vil komme i gang med dykkingen? ProDykk på Nesodden arrangerer dykking hver tirsdag.

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke og vil lære mer? Nå får du et gratis grunnkurs på nett hos Frivannsliv.
Siste videoer:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Norges Dykkeforbund utdanner dykkere etter retningslinjene til CMAS, det internasjonale dykkeforbundet. Utdanningen skjer gjennom dykkeklubbene eller hos autoriserte dykkeskoler. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr også CMAS-kurs.


 

Annonsørinnhold:

  • Dykk med Prodykk på tirsdager

    Har du lyst til å dykke litt oftere, men mangler buddy? Eller har du akkurat tatt kurs og vil komme i gang med dykkingen? ProDykk på Nesodden arrangerer dykking hver tirsdag.

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke og vil lære mer? Nå får du et gratis grunnkurs på nett hos Frivannsliv.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS