Norske havområder blir surere, og økte CO2-utslipp fører til at endringene skjer fortere enn tidligere antatt. Dette kan få store konsekvenser for marine økosystemer.

Dette viser en ny rapport som sammenstiller resultater fra en analyse av de nordiske havene i perioden 1981–2013, skriver Miljødirektoratet.





Rapporten er basert på en studie utført av Fransner med flere (2022) og en evaluering av trender i havforsuring i nordiske hav. Rapporten er laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Rapporten viser at menneskeskapte utslipp har ført til at havet blir surere, og at det skjer raskere enn før. Dette kan ha svært negative konsekvenser for blant annet korallrev, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

LES OGSÅ

Havnespy har spredt seg nordover

I tillegg viser rapporten hvordan havforsuring har endret seg i Nordsjøen og Skagerrak, hvor mye av karbonet i de norske havområdene som stammer fra menneskeskapte utslipp av CO2, og hvordan dette innholdet har endret seg i perioden 1981 til 2019.

For første gang har en studie brukt både historiske og nye data til å analysere hvordan havforsuring har endret seg i alle norske havområder over en periode på nesten 40 år.





Dette inkluderer Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet («de nordiske hav»), i tillegg til Barentshavsåpningen. I tillegg har forskerne modellert havforsuring i norske havområder i perioden fra før den industrielle revolusjon (1850) og fram til 2100.



Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger, vil mer tas opp i havet.

Dette bidrar til å dempe den globale oppvarmingen, men opptak av CO2 gjør også at pH-verdien i havet synker og havet blir surere.

LES OGSÅ

Surt hav er ikkje sexy!

– Siden starten på den industrielle revolusjonen har opptaket av CO2 i havet økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. Vi ser her en tydelig sammenheng mellom økte utslipp av CO2 og mye av pH-endringen, sier Hambro.

Havet tar opp mer CO2 jo kaldere vannet er, noe som gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring.

pH-verdien i de nordiske hav har sunket siden 1981 på nesten alle dyp og regioner som er undersøkt i rapporten.





I løpet av de 39 årene fra 1981 til 2019 ble vannoverflaten i de nordiske hav ca. 29 prosent surere. Til sammenlikning ble havet cirka 12 prosent surere i de 130 årene fra 1850 til 1981.

I tillegg har forskerne bak rapporten beregnet at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.



Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk.

Dette gjelder for eksempel kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett.

Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter.



Rapporten viser at karbonatnivået på 1.000–2.000 meters dyp i de norske havområdene nå er urovekkende lavt. I framtiden vil slike lave karbonatnivåer også opptre på grunnere vann og utgjøre en reell trussel for korallrev i norske farvann.

– For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro.



Kilde: Miljødirektoratet