Strandvett for landkrabber
Sommeren er høytid for å plukke med seg sjødyr opp etter et dykk. Men hvor lenge tåler egentlig krabbene å ligge i en bøtte med vann på bryggekanten? Føler glassmaneten smerte? Vi spurte en forsker.
Strandvett for landkrabber
Foto: Ingrid Thelma Olsen, Bergstø barnehage
MARINBIOLOGI

Strandvett for landkrabber
Sommeren er høytid for å plukke med seg sjødyr opp etter et dykk. Men hvor lenge tåler egentlig krabbene å ligge i en bøtte med vann på bryggekanten? Føler glassmaneten smerte? Vi spurte en forsker.
  25. juli 2021, av Liv Eva Kirkesæther, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
Sommer, sol, strandkos og svaberg: For mange er toppen av lykke å ligge på bryggekanten med ungene som fisker etter krabber med blåskjell.

Etter en liten påminnelse om å skifte ut vannet i bøtta, glemmer man kanskje tiden.

Spørsmålene melder seg: Hvor lenge tåler egentlig krabber å ligge i bøtta? Og hvor mange kan en egentlig putte oppi der?

Strandkrabbe

Vanlig strandkrabbe, Carcinus maenas. Foto: Christian Skauge


Og hvis det trengs en påminnelse: Husk å ikke rive beina av en krabbe.

Vi stilte noen av de vanligste spørsmålene til forsker Gro van der Meeren. Hun forsker blant annet på krabber, og har nettopp gitt ut boka «Krabben».

– Hvor lenge kan man la krabber ligge i en bøtte med vann på kaia?


– Krabber bruker opp oksygen i stillestående vann. Jo varmere, jo fortere. Bøtta må stå i skyggen og så kjølig som mulig. Tommelfingerregel, slipp dem ut igjen eller skift vann mist en gang i timen, sier Gro.

Eremittkreps

Eremittkreps er artige, små krabater. Foto: Christian Skauge


– Finnes det noen regel for hvor mange kan ha oppi bøtta?


– Antall kommer an på ulike ting. Størrelsen på bøtta er jo viktig. Om det er hannkrabber eller hunnkrabber betyr mye. Hunnkrabbene klemmer seg sammen og er rolige når de er redde, mens hannene blir mer kranglete, forteller forskeren,

Derfor bør man ikke ha mange hannkrabber sammen, helst ikke over to eller tre i en liten bøtte, kanskje fire til fem i en stor bøtte – men da helst med gjemmesteder.

– Alle dyr er redde når de er fanget i en bøtte, så en god klase med tang i bøtta hjelper både på stress og soloppvarming, forteller Gro.

Kar

Ha litt tang og noen steiner i bøtta så dyrene får gjemmesteder. Foto: Christian Skauge


Krabbene tåler dette om det ikke varer mer enn noen timer, og det ikke er så mange aggressive hanner at de skader hverandre .

– Det er naturlig å være redd, også i det fri. De er tilpasset et farlig liv, men hold et øye med dem. Om de blir veldig rolige og trege i bevegelsene må du skifte vann med én gang, eller slippe dem løs, sier hun.

– Men hvordan ser man forskjell på hann- og hunnkrabber?


– Hunnene har bred haleklaff under magen, hannene har en smal, avlang klaff, forteller Gro.

Glassmanet

Glassmaneten er skjør, men brenner ikke. Foto: Alexander Vasenin/Wikipedia


– Hva med maneter da? Kan for eksempel glassmaneter plages hvis man tar dem opp?


– Maneter er skjøre og mange går tapt også i propeller og kjølevannsinntak. Dette er ikke arter som har innebygd stress- eller angstmønstre. De vil i høyden oppleve omgivelsene som enten akseptable eller ikke akseptable, sier Gro.

I det siste tilfellet vil de sakte manøvrere seg unna, om strøm og vind tillater det. Siden de er så trege er de også sårbare for å skades, så her må man vise aktsomhet.

– Manetkrig er en gammel strandlek, men etisk er det ikke. Vi skal ha respekt for naturen og alt liv. De har sin plass og rolle i naturen, også manetene. De er ikke leketøy, sier forskeren.

Solstjerne

Når du studerer en solstjerne på nært hold ser du hvor vakker den er. Foto: Christian Skauge


– Og hva med sjøstjerner? Er disse uproblematiske å ta opp, undersøke og legge i bøtta med krabbene?


– Sjøstjerner og krabber er nokså like tøffe. Kråkeboller også. Jeg vil ikke anbefale å ha dem i samme bøtte, før krabbene kan gjøre en del skade på pigghudene, både sjøstjerner og små kråkeboller, forteller Gro.

Hun sier at pigghuder bør legges i klarplastkar, boller eller liknende. Er vannet friskt, så vil de begynne å bevege seg.

– Det er et flott syn, når de strekker ut sugeføttene sine og sklir bortover. Ikke minst kråkebollene, som har veldig lange sugekoppføtter over hele kroppen. De strekker seg langt utover piggene. Gøy å se, men vanskelig å se nede i en vanlig bøtte, sier Gro.

Slangestjerne

Slangestjerner er veldig skjøre, så behandle dem forsiktig. Foto: Christian Skauge


– Hva bør vi ellers huske på i sommer?


– Pass på at når noen snur på steiner for å se hva som gjemmer seg under, så husk å legge dem forsiktig tilbake på samme sted, sier Gro.

Hun forteller at det er mange dyr som har disse steinene som hjem, og noen limer eggene sine fast på undersiden av dem.

– Legg dem tilbake som de lå. Om de blir snudd og forlatt opp-ned, vil det som henger på undersiden oftest bli drept av sol eller rovdyr, sier hun.

LES OGSÅ
Bli med på Dugnad for Havet!


– Vær også forsiktig med å holde levende fisk i bøtter. De tåler mindre enn krabber, skjell og pigghuder.

Uansett hvilken art det gjeler skal man ikke dytte, løfte og klemme på dem mer enn nødvendig for å fange og slippe dem ut igjen.

La dem heller være i fred og se hva de foretar seg: Kanskje du kan legge en kokt reke eller litt leverpostei ned til krabbene for å se om de spiser? Husk da å skifte vann enda oftere.

Hesteaktinier

På fjære sjø kan man til og med finne anemoner på land! Foto: Christian Skauge


– En annen artig art å se nærmere på under steiner på stranda, er de små knallrøde sjøanemonene som kalles hesteaktiner, forteller Gro.

Når de er ute av vannet ser de ut som dyprøde gelekuler som henger på steinene, ikke større enn bønner eller plommer.

– Legges steinen under vann, så vil de strekke ut tentaklene og kanskje til og med begynne å skli bortover underlaget. De er nydelige, sier hun.

Sommer

Mange har sine beste sommerminner fra lek i fjæra. Foto: Dyveke Skauge


Til sist minner hun om at levende dyr ikke er leketøy. De er redde for alt som er større enn seg selv, og avskyr å bli tatt på.

Det er fordi det i naturen ville betydd at de er på vei til å bli spist.

Når de får være i frem kan de begynne å utforske omgivelsene, særlig om det er litt steiner og tang i bøtta.



– For å lære mer og forstå livet i stranda og i sjøen, så er det ikke galt å fange krabber, skjell og pigghuder for en kort stund, og bare glede seg over å se på dem.

– Men ikke glem at de ikke må utsettes for direkte sol, vind og tørke, avslutter Gro van der Meeren.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Liv Eva Kirkesæther. Den ble først publisert på hi.no den 14. juli 2021.


Opprinnelig publisert 17.07.2021

ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Reise: Dusinet fullt i Rødehavet

    DykkeBazaar tilbyr nå i samarbeid med Aggressor Fleet en fantastisk reise: Dykkeplanen er en nesten usannsynlig ønskeliste med de beste vrakene i Rødehavet.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis webinar om nattdykking

    Vil du komme i gang med nattdykking eller lære mer om emnet? Frivannsliv holder gratis webinar og forteller om anbefalt utstyr, ulike lyktmodeller, nattjakt og mye mer.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS