Sjøkuene i Karibia kalles manater, og de fleste av dem finnes i farvannene rundt Florida, primært langs vestkysten av halvøya.

Der samler de seg i nærheten av varme kilder i vintermånedene, og turister kommer langveis fra for å se dem.

LES OGSÅ

November er sjøkuenes måned

Grunnen til at de kalles for «sjøkuer» er at de bruker store deler av døgnet på å beite på sjøgress og andre vannplanter på bunnen.

Faktisk spiser de opptil 10% av sin egen kroppsvekt hver eneste dag! De kan holde pusten i opptil 20 minutter, men går vanligvis til overflaten oftere enn dette.





Manatene føder levende unger som kalles kalver, og går drektige i 11–13 måneder. Kalvene er omtrent en meter lange og veier rundt 30 kilo ved fødselen.

Mødrene passer kalvene i opptil to år, og de dier fra en av de to brystvortene som sitter bak loffene. Manatene kalver bare hvert andre til femte år.

LES OGSÅ

Kan sjøkuer og dugonger reddes fra utryddelse?

Manatene ble listet som «truet» i Endangered species Act helt tilbake i 1967. Da var det bare noen få hundre dyr igjen i Florida.

Da bestanden ble telt i 1991 fant man 1.267 manater, og nå finnes det over 6.300 dyr. I 2017 ble derfor statusen nedgradert til «sårbar» av U.S. Fish and Wildlife Service.





Hvert år mister hundrevis av manater livet i amerikanske farvann på grunn av påkjørsler fra båter, sykdom og kaldt vær.

Det har gått bedre de siste årene, men i 2006 døde hele 416 dyr av en bestand på anslagsvis 13.000 dyr i det Karibiske hav.



I utgangspunktet er det naturligvis bra at manatene ikke lenger er truet – men betyr også at de mister beskyttelse.

Hvis tiltakene som har sørget for at bestanden har økt til et levedyktig nivå blir fjernet kan det føre til at det igjen går nedover med manatene.